Tegnefilm mot fordommer
Når Disney feirer meksikansk kultur, er det med en film som inspirerer til å rive ned murer – ikke bygge nye.
Coco år inn til kjernen av meksikanernes de dødes dag. Ved å være sjeldent positiv til og gi en sjeldent genuin framstilling av det meksikanske, framstår den også som en kritikk av president Trump.
Pixar/Filmweb
Helt fra Bambi satte klovene på isen, har Disney laget snøhvite og ukontroversielle tegnefilmer. Vel å merke har filmene gjort det godt, men konsernet er ikke akkurat kjent for å ta tak i politisk brennbare tema. Filstudioet Pixar har nå vært et underbruk av Disney siden 2006, og i løpet av åra som har gått, har filmene, som Vårt Land skrev 4. januar i år, gradvis tatt tak i mørkere og mer eksistensielle tema.
Og tematisk er Coco, som har norgespremiere i dag, høyst eksistensiell idet den tar tak i døden. Tolv år gamle Miguel vil bli mariachi – en musikant, men det forventes at han skal gå inn i familiebusinessen som skomaker. Miguels bestemor Elena setter foten ned – hun ble selv forlatt av sin far, han forlot hun og moren til fordel for musikken. Det ene fører til det andre og Miguel befinner seg snart i de dødes land – på de dødes dag.
LES OGSÅ: Fargerik animasjon
