Svensk håp
Midt i nabolandets valgkamp kommer en både realistisk og optimistisk film om flerkultur, sysselsetting og hjemstedsidentitet.
Amatører markedsføres som en «feelgoodfilm», men er for full av skifter mellom perspektiver og stemninger til å falle inn i den sjangeren, skriver vår filmanmelder.
De største forskjellene – økonomiske som kulturelle – mellom Norge og Sverige bunner i ulike sysselsettingsmønstre. Mens vi har drevet jordbruk, fiske og eksportert litt papir og ganske mye olje, har naboen i øst produsert: Fyrstikker, symaskiner, stasjonære og mobile telefoner, flatpakkede møbler, kjøretøy og mye annet. Med byer sentrert rundt hjørnesteinsbedrifter og stadig pågående sentralisering er det svenske samfunnet betydelig mer urbant enn vårt. Og med en befolkning som inkluderer adel, fabrikkeier-dynastier og industriarbeidere, er landet atskillig mer lagdelt.
Sverige har følgelig rike tradisjoner for kulturuttrykk som handler om klasse, arbeidsliv og politiske forhold, fra Strindberg via Bergman til Hasse & Tage. I norsk film tilhører nesten alle samme stand, de færreste har yrker. Filmer fra kommune-Norge, der folk faktisk bor, er nesten fraværende.
Internasjonal
Bestill abonnement her
KJØP
