Sterk tysk film om å falle utenfor systemet
Systemsprengeren viser omsorgen samfunnet ikke makter å gi et niårig problembarn. Men den kunne spart seg for melodramatiske fioliner.
SYSTEMSPRENGERbehandler menneske/institusjon-problematikken fra begge vinkler, vi føler både med menneskene i barnevernet og «tilfellet» de skal hanskes med, skriver vår anmelder.(Foto: Peter Hartwig)
En rosa sokk med enhjørning bryter mot hvite vegger og hard institusjonsbelysning. Vi er på sykehus, der niårige Benni – skrikende, og mot sin vilje – skal medisineres mot sinneanfall. Til liten nytte, det er i det hele tatt få av samfunnets forordninger som er i stand til å hjelpe den utagerende jenta.
Lengter, knuser, slår
Tysklands kandidat til neste års oscarnominasjon for beste utenlandske film, er en skildring av noen måneder i livet til en systemsprenger, en som får rammene til institusjonene til å briste. Benni flyttes mellom barnehjem og fosterfamilier. Voldelige raseriutbrudd og støyende, usosial atferd gjør oppholdene korte og hyppige. Ingen vil lenger ha henne, systemet vet ikke hva det skal gjøre, selv vil hun bare bo hjemme hos moren og to yngre søsken. Her er hun ikke velkommen, av sammensatte årsaker. Moren er maktesløs og har gitt opp. På et møte mellom barnevernsansatte får vi gløtt av en grusom oppvekst.
Bestill abonnement her
KJØP
