Sprukken familieidyll i den ujevne, men sjarmerende filmen «Skal dere gå allerede?»

Man kunne håpe at den unge kvinnens skilte­ foreldre ville trå skikkelig til når datteren skal skaffe seg jobb og leve ryddig etter å ha sonet en fengselsdom. Men nei, det de gjør for henne, er alltid halvgjort.

Leiligheten i en nedslitt bakgård i Oslo sentrum øst – som faren har skaffet usett fra sin ingeniørjobb på Snøhvit-feltet i Hammerfest – mangler kjøkken og er malt i en grufull grønnfarge. Flyttehjelpen som moren forsøker å gi, blir hastig avbrutt av at hun må løpe på jobb for å hjelpe til med en trillingfødsel. Andres unger kan hun berge, sin egen går hun ifra.

Filmtittelen Skal dere gå ­allerede? er symptomatisk for det Elin trolig har erfart gjennom oppveksten: Mor og far, som burde fulgt henne skikkelig opp, synes aldri å ta seg tid til å prate ordentlig med henne. Morens utsagn om at hun elsker datteren, lyder hule; faren sier rett ut at han ikke gidder å bry seg mer enn det lille han har gjort.