Seksualisering i slow motion
Serien Baywatch dyttet på grensene for nakenhet og kropp. Den viste verden hvor lønnsomt det kan være å spille uhemmet på kropp og nakenhet, mener universitetslektor.
I Baywatch løper skuespillerne nedover stranden i sakte film. Fra venstre: Kelly Rohrbach, Alexandra Daddario, Ilfenesh Hadera, Dwayne Johnson, Zac Efron og Jon Bass.
Frank Masi/Paramount Pictures/AP/NTB scanpix
16 år etter premieren på amerikansk TV er Baywatch tilbake som film, og igjen vil bilder av solbrune og veltrente kropper i de ikoniske rød badedraktene og -shortsene nå massene.
Den gang skilte slow motion-bildet av veltrente og kokosoljeglinsende kropper løpende nedover stranda seg ut som utfordrende og sexy i mengden av snille såpeserier satt til amerikanske forsteder. Hadde den vært utgitt i dag, ville bildene knapt vært å anse som seksualiserte.
– Serien pushet grensene så langt det var mulig og var absolutt med på en seksualisering av kulturen, sier universitetslektor og doktorgradskandidat ved Universitetet i Oslo Anders Lysne som er ekspert på film og TV.
Bestill abonnement her
KJØP
