Når Gud tier
Shûsaku Endôs visjon av Kristus er en kjærlighet som elsker mennesket i dets dypeste fornedrelse. Den bærer konsekvensene ved å la seg bli tråkket på uten å mukke.
Scorseses storfilm Silence, basert på Shûsaku Endôs gjennombruddsroman fra 1966 (norsk oversettelse Taus himmel), handler om Guds taushet. Hvor var Gud da japanske kristne på 1600-tallet ble torturert og drept, tvunget til å fornekte sin tro eller gå under jorden og leve troen i det skjulte? Det viktigste redskapet til å avsløre kristne var å legge ut såkalte «tråkkebilder» på bakken. Dette var treplater med relieffer av Jesus eller Maria og andre hellige bilder, som kristne ble tvunget til å tråkke på. Om de nektet, var de avslørt og kunne gjennom tortur tvinges til frafall. Mange av dem som til slutt tråkket, bevarte troen på tross av sitt frafall og praktiserte den i det skjulte.
«Hengemyren Japan»
Det er særlig to motiver som gjør inntrykk i filmen og i Endôs forfatterskap. For det første hans radikale spørsmål om kristendommens mulighet til å overleve i Japan, lagt i munnen på en av de katolske misjonærene på 1600-tallet: «I tyve år har jeg drevet misjon. Det eneste jeg oppdaget var at dette landet er en hengemyr ... Uansett hva slags spire du planter, vil røttene begynne å råtne. Bladene gulner og visner. I denne hengemyren plantet vi kristendommen.»
Bestill abonnement her
KJØP
