Frost 2: Briljant animasjon, men tynn historie
Frost 2 surrer i handlingen, men reddes av fine stemninger, briljant animasjon og persongalleriet.
De beste eventyrene inneholder en forundring over det eventyrlige i seg selv, og klarer å bake denne undringen tidlig inn fortellingen. Tenk på hvordan Gandalv forteller Frodo om Saurons overtagelse av Midgard i Ringenes herre, eller hvordan unge Jim Hawkins får høre om skatter og enbeinte pirater i Skatten på sjørøverøyas innledningskapitler. De unge hovedpersonene lar seg fascinere over verdenen som ligger utenfor, samtidig som vi anspores til en storøyd eventyrstund.
Frost 2 vet å benytte seg av denne effektive fortellerteknikken. Etter at Frode Fjellheims samisk-inspirerte åpningslåt har runget over Disney-vignetten, i et tilbakeblikk med prinsessesøstrene Anna og Elsa som lekende barn, forteller faren, den uniformskledde kongen av Arendell, om et slag og magiske krefter i nær fortid, hendelser knyttet til eldstedatterens forbindelse med elementene.
LES OGSÅ: Trønderkoret Cantus synger i Frost
