Disney danser med døden
Før var Disneys helaftens spillefilmer snille og tannløse. De siste ti åra har de begynt å lefle med livets store spørsmål.
På 1930- og 40-tallet streba Walt Disney etter å lage mest mulig realistiske animasjonsfilmer. Med fortellinga om det lille rådyret Bambi fra 1942, greide han å sette to scener som siden har brent seg inn i hukommelsen til generasjoner verden over. Den ene der Bambi begir seg ut på et islagt vann og beina sklir og spriker i alle retninger. Den andre, som kommer først, der mora til Bambi dør, og han må begi seg aleine ut i den snødekte skogen.
Døden i Bambi er et billig grep for å dra oss inn i filmen. Vi kjenner oss igjen i og fatter sympati for det lille rådyret, og slik kunne Walt Disney selge nok billetter til at filmen gikk i pluss. Slik argumenterer i hvert fall den amerikanske skribenten Marjorie Ingall i nettidsskriftet Tablet magazine. Men etter at animasjonsselskapet Pixar gikk i kompaniskap med Disney, har filmene ifølge Ingall begynt å ta opp store eksistensielle tema, og det på et mer komplekst vis.
De dødes rike
Bestill abonnement her
KJØP
