Anmeldelse av «Spionen»: Uengasjerende spiondrama fra 2. verdenskrig

Det er overmåte interessant å få framstilt en kvinne som gjorde noe så dristig som å spille dobbeltspill overfor nazistene under 2. verdenskrig. At det sågar var en vakker skuespiller som ble spion, gjør det hele spektakulært og tilsynelatende velegnet for en filmatisk framstilling.

Men problemet er at manusforfatterne Harald Rosenløw-Eeg og Jens Jonsson, som også har regien, vil fortelle så mye for at vi skal gripe historien.

De skal etablere at 28 år gamle Wigert i 1941 var en berømt skuespiller (etter å ha spilt i et titall filmer i Norge og Sverige), vise at hun får nye oppdrag av regissør Leif Sinding i Oslo (han samarbeider tett med de tyske okkupantene) og skildre at hun besøker sine foreldre i Skien som er motstandsfolk og synes datteren bør forstå hva krigen krever av gode nordmenn.