Alvor uten klasse

Drap, naturkatastrofer, heroin­avhengighet, terrortraumer, psykiatri, flyktningleirer, status­jag, selvmord, oppløste familier, dødelig sykdom – og fengsels­opphold i Afrika. Den norske filmhøsten kan virke tungsindig, men ett viktig problemområde er fraværende.

Oslo rammes av et kraftig jordskjelv i Skjelvet. Her går Postgirobygget overende.
Oslo rammes av et kraftig jordskjelv i Skjelvet. Her går Postgirobygget overende.
Blindsone ønsker å forandre hvordan vi snakker om selvmord og psykiske lidelser. Den inngår i en norsk filmhøst som drøfter en rekke krevende problemer – men klassespørsmålene uteblir, skriver vår filmkritiker Einar Aarvig.
Blindsone ønsker å forandre hvordan vi snakker om selvmord og psykiske lidelser. Den inngår i en norsk filmhøst som drøfter en rekke krevende problemer – men klassespørsmålene uteblir, skriver vår filmkritiker Einar Aarvig.
Einar Aarvig
Publisert Sist oppdatert

Ordet alvor er avledet av det norrøne alvar, som direkte oversatt betyr helt var, totalt aktsom. Brorparten av høstens norske filmer ønsker, på en varsom måte, å bringe oppmerksomhet til ulike temaer som fortjener vår aktsomhet.

Én tagning

I pressematerialet til Blindsone (premiere 24. august) uttaler regissør og manus­forfatter Tuva Novotny at filmen ønsker å forandre hvordan vi snakker om selvmord og psykiske lidelser. Som Erik Poppes film om Utøya foregår den i ­realtid, i én tagning, men er mindre handlingsmettet og dramaturgisk korrekt. Tragedien som rammer en familie er fortalt i en svært naturalistisk stil – der ­andre filmer klipper og forkorter, tar filmskaperen oss med på alt, inkludert ambulanseturer. Filmens rolleliste består av erfarne skuespillere – ledet an av en formidabel Pia Tjelta – og ekte helsepersonell.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

flyktninger film kultur meninger