Ved Rakels grav

ANDAKT: Ramaskriket har ikke lagt seg, og slett ikke der i landet. Kan vi likevel nære et håp for barna i Betlehem og alle steder?

I uke 52 skriver Knut Grønvik andakter i Vårt Lands spalte Ettertanke, med utgangspunkt i dagens bibelord fra Bibelselskapet
Publisert Sist oppdatert

Like nord for Betlehem møtes – og skilles – tre veier. Den ene kommer fra Hebron, en by med overveiende muslimsk befolkning. Den andre kommer fra de jødiske delene av Jerusalem. Den tredje fra Jesu fødeby, der de kristne var i flertall fram til slutten av forrige århundre.

Rett ved dette veikrysset ligger Rakels grav. Patriarken Jakob kjøpte gravstedet for 3750 år siden, da hans kjære Rakel døde i barsel. Graven er opp gjennom tidene blitt holdt i ære av alle de tre abrahamittiske religionene. Og selve veikrysset har alltid ligget åpent for alle – helt til muren mot Betlehem ble reist. Den sperrer nå veiene så Rakels grav bare er tilgjengelig fra jerusalemsiden.

I dag, 28. desember, markeres etter tradisjonen «De uskyldige barnas dag» – for alle barn som lider og alle som gråter over dem. I Betlehem og omegn drepte Herodes gutter under to år i håp om å få has på Messias. Matteus beskriver forferdelsen med ord fra profeten Jeremia: «I Rama høres skrik, klagesang og bitter gråt. Rakel gråter over barna sine og vil ikke la seg trøste. For barna hennes er ikke mer.»

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP