Var det gartneren?
ANDAKT: Ute i verdenshagen går Jesus, den gode gartneren. Og leter. Han kjenner oss før vi kjenner ham.
I påsken skriver Knut Grønvik andakter i Vårt Lands spalte Ettertanke, med utgangspunkt i dagens bibelord fra Bibelselskapet.
Maria Magdalena sto i en hage og gråt. Gjennom tårene så hun Jesus like ved, men trodde han var gartneren. Kanskje tok hun ikke fullstendig feil?
Gud er en gartner. Noe av det første vi får høre om i Bibelen, er at Herren Gud anla en hage i Eden, et sted i øst. Der han lot alle slags trær med gode, fine frukter vokse opp av jorden. Han sørget for vann og lys, varme og næring, som en god gartner gjør (1 Mos 2,8–10). Og så til slutt, på Bibelens siste blader, kan vi lese om den nye, enda skjønnere hagen på den nye jorda. Der vannes livets tre av livets elv. Det bærer frukt som gir legedom og fred (Åp 22,1–5).
Hva er da mer naturlig enn at oppstandelsen – til nytt og evig liv – skjedde fra en grav i en hage? Der hadde de lagt Jesus. Nå var han ikke lenger i graven der Maria sto og gråt da hun syntes hun så gartneren.
