Så vi kan leve for hans ansikt
ANDAKT: Fasten er en tid for å riste av seg vinteren i sjelen.
I uke 10 skriver Ragnhild Helena Aadland Høen andakter i Vårt Lands spalte Ettertanke, med utgangspunkt i dagens bibelord fra Bibelselskapet.
Vi nærmer oss fastetiden. I dag er det blåmandag, dagen etter fastelavnssøndag. I morgen er det feitetirsdag, der vi spiser opp godsakene og fester før den 40 dager lange fasten. Så kommer askeonsdag, som markerer en ny begynnelse: en tid for å riste av seg vinteren i sjelen og vende seg til Gud med ånd, sjel og kropp.
Det er ingen tilfeldighet at fasten varer i 40 dager. 40 er ventingens, botens og omvendelsens tall. I urhistorien regnet det i 40 dager over Noahs ark da Gud ville vaske synden bort fra jorden. Moses fastet 40 dager på Sinai mens han ventet på å få de ti bud. Etter at Guds folk gjorde opprør mot Gud, måtte de gå 40 år i ørkenen før de var klare for å gå inn i det lovede landet. Profeten Elija fastet 40 dager på vei til fjellet Horeb. Og etter at Jesus ble døpt, ble han drevet av Ånden ut i ørkenen, der han fastet i 40 dager og netter.
Tallet 40 er så betydningsfullt at det til og med går igjen i den kristne arkitekturen. Hvis du noen gang reiser til den hellige øya Selja, Norges eldste pilegrimsmål, skal du telle trappetrinnene i den siste bakken opp til den hellige hulen. Det er ikke tilfeldig at munkene laget 40 trinn – ødemarkens, botens og omvendelsens tall.
