Når noen er farlig å ha i livet sitt
ANDAKT: Tydeligvis gjør kraften i både tro og vantro inntrykk på ham, for bare to ganger undrer Jesus seg over noens tro.
I uke 12 skriver Thor Haavik andakter i Vårt Lands spalte Ettertanke, med utgangspunkt i dagens bibelord fra Bibelselskapet.
Dette er andre gang i Jesu virke at han drar til Nasaret for å forkynne og bringe Guds rike. Siden mottakelsen hadde vært så dårlig sist – folk hadde blitt rasende, og ville styrte ham utfor en skrent som de skubbet ham mot (Luk 4,14-30) – kan vi lure på hvorfor han igjen vil dra dit. Var det kanskje kjærlighet til sine egne som drev ham tilbake?
Her hadde han i hvert fall vokst opp og bodd, sammen med det historikere anslår kan ha vært rundt 500 personer. I så små kår kjente man hverandre godt. Alle visste hvem Jesus var fra før: De hadde lekt med han som liten, visste at han hadde blitt tømrer og var uten noe særlig utdannelse, kjente hans familie, og alt de tenkte de trengte å vite for å avgjøre at han var ferdig utforsket – så han måtte ikke komme her å tro han var noe spesielt.
Likevel lar de seg forundre over det de hører, men er snar til å påpeke: «Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria». Avvisningen kan merkes allerede her. Det var vanlig å si sønn av faren, ikke moren, også om faren var død. Her sikter de nok til at Jesus muligens var en bastard – Maria hadde blitt gravid før ekteskapet med Josef. Andre steder ser man også tendenser til slikt sladder om Jesus (Joh 8,41).
