Når du er i stor fare
ANDAKT: Blås i stormen, for du er hans.
I uke 45 skriver Ragnhild Aadland Høen andakter i Vårt Lands spalte Ettertanke, med utgangspunkt i dagens bibelord fra Bibelselskapet
I dagens bibeltekst befinner vi oss nord i Israel, 209 meter under havets overflate, på den 21 kilometer lange og 11 kilometer brede Galileasjøen. På grunn av topografien i Galilea med åser og daler skapes det vindkanaler over vannet, spesielt i den nordlige delen av innsjøen der disiplene strever i dagens bibeltekst. Stormene på Gennesaretsjøen er alvorlige, særlig når de blåser inn fra Golan-høydene i øst og ned mot innsjøen. Evangelisten Lukas forteller om disiplene at «de var i stor fare» (Luk 8,23) på grunn av en voldsom virvelvind, og det er ingen grunn til å tvile på det.
Derfor, når du har god grunn til å være redd: Les historien om Jesus som stiller stormen. Lev deg inn i den. Les den som om du ikke vet hvordan den ender.
Vær der sammen med disiplene når stormen plutselig kommer kastende over dem, mens båten begynner å fylles med vann og når disiplene med god grunn er redde. Jesus har funnet seg en pute og sover. Livredd og midt i den voldsomme stormen roper de/du til ham; «bryr du deg ikke om at vi går under?» (Mark 4,38) For det er jo akkurat sånn det føles. «Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikk stille. Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham!»» (Mark 4, 39-41)