Lyst og glede

Når jeg tenker på Gud, gir det meg ganske ofte – unnskyld uttrykket: lyst og glede. For meg er Herren Gud et godt ord og et godt navn. Troen er stort sett lys og vennlig, og den er en drivkraft, omtrent som David synger i en salme: «Ha din lyst og glede i Herren, så gir han deg alt ditt hjerte ber om!»

Men jeg tror ikke på noe løfte om kristen fremgang. Jeg tror ikke på noen himmelsk automat, der man putter på en påtatt glede og positiv tenkning, og henter ut en slags medvind langs livets vei – og drømmer blir virkelige. Slikt vet jeg ikke så mye om. Men det jeg mener å ha erfart iblant, er at ved å legge mer og mer av min tyngde på Gud, så blir jeg selv forandret. Jeg flytter tillit, takk, tro over på Gud, og oppdager gradvis at hjertet mitt ønsker noe annet enn det ønsket seg før. Det lengter etter noe annet i dag enn det gjorde i går. Litt etter litt forandres hjertet mitt, jeg ser hva jeg har – og sier: Takk, Gud!

Gud er ikke vårt middel til å oppnå det vi drømmer om, men det er en dobbelthet, for likevel kan vi få det vårt «hjerte ber om». Rekkefølgen er kritisk. Faktorenes orden er absolutt ikke likegyldig: Vi gjør ikke dette for å få det vi ønsker, men ved å legge forventning og glede i Guds fang, blir vårt hjerte mer likt Guds hjerte og vi finner ut at han gir oss alt vi egentlig ønsker oss. Herren Gud er nok.