Ligner på Auschwitz

Kim Hyuk ser omkring seg i lokalene til Holocaust-senteret på Bygdøy i Oslo, hvor Vårt Land har invitert ham med. Tomme blikk møter ham fra veggene. Fotografier av utmagrede kropper i Auschwitz under 2. verdenskrig forteller om en historie vi alle kjenner godt. Historien som aldri skulle gjenta seg. I dag finnes imidlertid mellom 12 og 18 hemmelige konsentrasjonsleire i Nord-Korea. Rundt 300.000 nord-koreanere befinner seg i slike leire til enhver tid, ifølge rapporter fra FN.

I det lukkede land har staten forårsaket hungersnød. Når innbyggerne blir knepet i å stagge sulten, kan de bli kastet i fangeleire.

Det skjedde med Kim Hyuk.

Hungersnød. Vi befinner oss i Nord-Korea på slutten av 90-tallet. Diktator Kim Jong IIs prioritering er klar: Militær styrke framfor mat til folket.

Kim Hyuk var 17 år den gangen, og smuglet sekker med ris, klær og elektriske riskokere ulovlig over grensen fra Kina. Moren hans døde av hjerteinfarkt da han var tre, faren av sult da han var tolv. Han forteller at myndighetene førte en kampanje som påla familier å begrense seg til ett måltid mat om dagen.

Vi skulle tåle sulten og overvinne den, husker Kim.

En million nord-koreanere døde under sultkatastrofen.

Mørbanket. Mellom smugleturene gjemte Kim seg hos en bekjent. Så meldte noen naboer ham til sikkerhetspolitiet. Han satt en måned i sikkerhetspolitiets fengsel, og ble slått hver dag.

Jeg hadde så vondt i hele kroppen at jeg ikke fikk sove. Jeg ble slått intenst hele måneden, sier Kim.

Nå er han i Norge for å promotere filmen Historier fra Yodok, en dokumentar om de nord-koreanske konsentrasjonsleirene, som hadde premiere i går. Filmen forteller også historien om fem andre flyktninger og en brutal fangevokter. Ved å stå fram risikerer de livet i et desperat forsøk på å redde de som fremdeles sitter innesperret, og de resterende 22 millioner innbyggerne som lever i frykt for en dag å bli sendt til dødsleirene.

«Folk ble sendt dit for alt mulig. En mann hadde sagt at Kim II-sung hadde en kul i nakken. En annen hadde knust en gipsstatue av Kim II-sung. En tredje hadde lagt en avis med bilde av Kim II-sung på gulvet»

(Kim Young Soon, danselærer, åtte års fangenskap i Yodok, flyktet i 2003)

Musikal. Å lage en dokumentar om hemmelige konsentrasjonsleire, har vært en utfordring for norske Piraya film, som sammen med den polske regissøren Andrzej Fidyk og Rafto-stiftelsen, står bak prosjektet. Hvordan dokumentere det som ikke kan dokumenteres? Gruppen kontaktet en nord-koreansk teaterregissør og syv flyktninger. Slik sprang ideen om å lage en musikal fram.

I Sør-Korea er det upopulært å snakke om Nord-Korea. Mange vet hva som skjer, men de vil ikke snakke om det. Men en musikal ville kunne treffe på tvers av alle sosiale grenser, sier Bjarte Mørner Tveit, en utøvende produsent.

Teaterregissøren Jung Sung San fikk ansvaret for å regissere musikalen. Han har selv sittet i konsentrasjonsleir. Oppsetningen forteller historien om hans egen ungdomskjæreste som forsvant i en politisk fangeleir sammen med resten av familien. Der mistet hun gradvis neglene og håret. Det ene brystet hennes ble skåret av. Flere ganger ble hun voldtatt, og to ganger tok hun abort, ifølge Sung San. For som en av flyktningene i filmen sier: «Hvis en kvinne bærer fram barnet, vet hun at både hun og barnet blir drept».

Underernært. Etter ti måneder i sikkerhetspolitiets fengsel, ble Kim Hyuk i 1999 overført til arbeidsleiren Yodok. Fra åtte om morgenen til sju om kvelden arbeidet han med å laste varer over på lastebil eller tog. Han hogget også trær i skogen. På cella hans delte 50 fanger på under 20 kvadratmeter. Av de 23 som ble dømt samtidig med ham, overlevde bare to.

«Hvis du vil overleve må du adlyde oss», sa de. Det var veldig vanskelig å gjennomføre arbeidet, fordi vi var underernært og ikke hadde nok mat, forklarer han.

Så flere dø. På Holocaust-senteret nikker han gjenkjennende til flere bilder.

Leiren jeg var i ligner på Auschwitz. Det var flere bygninger der, et gjerde rundt og vi ble tvunget til arbeid, sammenligner han.

Leiren Yodok besto av tre avdelinger. Avdeling nummer tre var for syke fanger som vaktene regnet med at snart kom til å dø. Kim havnet også her. Han så ti medfanger dø og bli kjørt bort mens han lå der.

Hvis noen døde om natten, ble de liggende der inne sammen med oss. Det er det verste jeg har opplevd, beskriver Kim.

[  Les resten av historien i papirutgaven lørdag  ]