Kua glemmer lett

For flere år siden bodde jeg i en leilighet hvor jeg delte inngangstrapp med en annen. Hver gang det snødde, måkte han bare halve trappa. Han lot min halvdel ligge. Jeg irriterte meg grenseløst: «Hvilken idiot»! Noen år senere flyttet jeg til et annet sted. Der delte jeg en gressplen med noen andre naboer. Uten å tenke meg om la jeg meg til en uvane: Jeg klippet bare halve plenen. «De andre måtte jo også ta sin del». Da slo det meg: «Hvilken hykler»! Kua glemmer fort at den har vært kalv.  

Vi glemmer lett bjelken i vårt eget øye (Matteus 7:1-5), meg selv inkludert. Kanskje det var det de gjorde, da de slepte kvinnen til Jesus – hun som var grepet i hor. Jesus sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne». Da gikk de bort én etter én. Den eldste først (Johannes 8:1-11). Det er noe med tyngden av et langt liv.

Hvem som hadde flis og hvem som hadde bjelke i øyet i denne historien, vet jeg ikke – om vi fortsetter å bruke bildet. Noen vil tenke at kvinnen hadde en bjelke i øyet, andre vil tenkt motsatt. Jeg undrer meg litt over denne metaforen. Hvem er det som går rundt med en bjelke i øyet? Men vi forstår hva Jesus mener: Vi er raske til å se andres feil, men blinde for våre egne. Flis eller bjelke – begge deler må gjøre fryktelig vondt.