«Jeg tilhører Guds folk»
ANDAKT: I Kristus er det er helt uvesentlig om folk du deler DNA med har vært biskoper eller sittet på stortinget, vært kassadamer eller bygdetullinger.
I uke 13 skriver Ingrid Brækken Melve andakter i Vårt Lands spalte Ettertanke, med utgangspunkt i dagens bibelord fra Bibelselskapet.
«Hva slags folk kommer du i fra?», er et spørsmål man særlig kan få på bygda.
Blod og arv har betydning, og i noen menigheter kan man høre konfirmantenes og dåpsbarnas etternavn bli diskutert under kirkekaffen. I utgangspunktet er dette en vennlig nysgjerrighet, og for en fjortenåring er det kanskje bare koselig når et eldre menneske sier: «Jeg gikk på skole med farfaren din, det var en fin kar.»
I noen kristelige sammenhenger byttes spørsmål om gårder ut med små forhør om slektens misjonsorganisasjonstilknytning, hvorvidt man har gått i Laget eller kjente til den og den emissærfamilien. Et sånt kjent, kristelig navn kan være en flying start for en ung, ny prest eller pastor. Navn og røtter har betydning, og det å ha en tilknytning til et sted og et navn bærer også med seg en sammenheng og en historie som ikke er alle forunt.
