Jeg forstår den skriftlærde
ANDAKT: Jeg kan forstå at han koker av raseri, hinsides provosert av opptoget foran ham: Denne Jesus fra Nasaret som kommer ridende inn i byen, den hellige byen.
I uke 15 skriver Jostein Ørum andakter i Vårt Lands spalte Ettertanke, med utgangspunkt i dagens bibelord fra Bibelselskapet.
Jeg kan forstå ham, den skriftlærde som står langs veien inn til Jerusalem på palmesøndag og rister på hodet. Det kunne vært meg. Jeg kan forstå at han koker av raseri, hinsides provosert av opptoget foran ham: Denne Jesus fra Nasaret som kommer ridende inn i byen, den hellige byen.
Den skriftlærde ser nemlig noe mer enn en mann som rir på et esel og en folkemengde som sang og fniste og jublet langs veien, som om det var noe spesielt som skjedde. For sitt indre øye ser den skriftlærde en annen scene som utspilte seg akkurat på dette stedet for lenge siden: Den gang var det den store Salomo som kom ridende, mannen som spilte hovedrollen i noen av jødenes stolteste øyeblikk.
Kongebøkene innledes med fortellingen om dette fra tronfølgerstriden etter kong David. På den gamle kongens ord hadde presten Sadok og profeten Natan salvet den unge Salomo til konge. De blåste i horn og ropte ut: «Leve kong Salomo!», og «de lot Salomo ri på kong Davids muldyr (…) De spilte på fløyte og jublet høyt. Det var som om jorden skulle revne av lyden.»
