Hvordan tilintetgjøre en fiende

Jeg var tenåring og på oppdagelsesferd i Salomos Ordspråk. Hver dag ble jeg litt klokere av ord som: «Hold opp med å høre på formaning, min sønn, så går du glipp av de ord som gir kunnskap» (Ordsp. 19,27). «Som en gullring i et grisetryne er en vakker kvinne uten vett» (11,22). «Den som sprer velsignelse, trives godt, den som kvikker opp andre, blir oppkvikket selv» (11,25). «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det» (4,23). «Den som lukker sitt øre for de fattiges skrik, skal selv måtte rope uten å få svar» (21,13). «Bedre å være fattig og hel i sin ferd, enn å være rik og gå krokveier» (28,6).

Men noen vers forvirret meg. De virket nesten ukristelige: «Er din fiende sulten, så la ham få mat, er han tørst, så gi ham vann. Da samler du glødende kull på hans hode, og Herren vil lønne deg for det.» (Ordsp 25,21-22). Paulus siterer disse ordene i dagens bibeltekst (Rom 12,20). Mente de at jeg skulle gjøre godt for å gjøre fienden ulmende skamfull og heit i toppen?

Salomo var konge i Israel ca. 970-931 f.Kr., det vil si rundt 2800 år før fyrstikkene ble oppfunnet i 1826. Med andre ord var det viktig at ildstedet aldri sloknet. Hvis glørne likevel døde ut, gikk man til naboen og fikk glør som ble båret hjem på hodet, slik det meste ble transportert den gangen.