Hvem følger du?

Men den nylig avdøde pave Frans har vært en ledestjerne og et forbilde for mange. Måten han har pekt på Jesus og på Guds hjerte for verdens fattige og marginaliserte, har blitt lagt merke til, og mange har fulgt ham, senest til hans siste hvilested. Frans har vært en god gjeter for flokken. Han var likevel ikke Den gode gjeteren. I bestemt form entall. For selv om Frans var en spesiell mann, var han likefullt en mann, med menneskelige begrensninger.

Her om dagen skulle jeg og mannen min kjøre et sted vi ikke hadde vært før. På grunn av veiarbeid, var det omkjøring, og området var fullt av småveier. Det var med andre ord mange muligheter for å kjøre feil. Vi havnet etter en bilist som virket veldig trygg på sine valg i alle kryss. Så Øystein mente han fant en god løsning: «Jeg bare følger etter ham.» «Men vi vet jo ikke om han skal samme sted som oss», protesterte jeg. Det hadde visst ikke noe å si, mente min kjære, og fulgte etter. Det gikk ikke så bra. (selv om vi fant fram etterhvert) Å la seg lede av folk du ikke kjenner, folk du ikke aner hvor skal, folk som ikke bryr seg om deg – det er kort sagt ganske dumt.

Om jeg derimot følger noen som bryr seg og vil mitt beste, som kan veien og vet hvor hun skal, da kan jeg ha tillit til at dette kan gå bra. En som gir meg håp om å finne fram.