Hjelp meg i min vantro
ANDAKT: Tro er ikke å forstå, klare, mestre eller prestere.
I uke 17 skriver Kristina Grundetjern andakter i Vårt Lands spalte Ettertanke, med utgangspunkt i dagens bibelord fra Bibelselskapet.
Dette er en av de mange underfortellingene fra Jesus sitt liv i verden. En stor folkemengde, en diskusjon – og èn i mengden med en særdeles krevende hjemmesituasjon, et stort ønske, og en desperat bønn: Hjelp sønnen min, som strever sånn! Faren ber ydmykt, men innstendig: «Om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss». Og Jesus svarer: «Om det er mulig? Alt er mulig for den som tror».
Om fortellingen bare hadde stoppa der, så kunne jeg lett mista motet, men den stopper heldigvis ikke der. Jeg tror, men jeg kjenner på ingen måte på at alt er mulig for meg. Jeg er litt usikker på hvordan jeg opplever Jesus sitt svar i denne dialogen, men farens respons har også vært min setning mange ganger i livet: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!»
Noen ganger kan det være vanskelig å tro. Vi kan analysere, fundere i alle retninger. Jeg tror på Jesus, men noen ganger føler jeg han blir så utydelig… Jesus var der, helt tydelig, midt iblant dem den dagen. Og mannen har tro. Han har tillit, ellers hadde han vel ikke kommet, eller henvendt seg til Jesus.
