Guds frimodige kvinner
ANDAKT: Fortellingen om Perpetua og Felicitas lidelse og død er en av de mest levende, autentiske beretningene vi har om de tidlige martyrene.
I uke 10 skriver Ragnhild Helena Aadland Høen andakter i Vårt Lands spalte Ettertanke, med utgangspunkt i dagens bibelord fra Bibelselskapet.
Tenk det. Selveste Paulus ber om forbønn i dagens bibeltekst. Hvor mye mer trenger da ikke vi det? Og hva ber han om? Frimodighet. To ganger, på bare to linjer. Når selv misjonsapostelen Paulus trengte forbønn for frimodighet – hvor mye mer behøver da ikke vi det?
I dag feirer vi to av de best dokumenterte martyrene fra den tidlige kirken: Perpetua og Felicitas. Mange av de første kvinnelige martyrene var jomfruer, men ikke disse to kvinnene fra Kartago i Nord-Afrika (dagens Tunisia).
Den 22 år gamle adelskvinnen Perpetua hadde et to måneder gammelt barn da hun ble arrestert. Hennes jevnaldrende slave, Felicitas, var åtte måneder gravid. I fengselet fikk Perpetua den første av flere visjoner om sin egen martyrskjebne. Hun så at hun gikk inn i himmelen på en stige.
