Gi motet fri!
ANDAKT: Det som provoserte de skriftlærde den gang er ikke det samme som provoserer oss i dag.
I uke 5 skriver Kristin Falck Saghaug andakter i Vårt Lands spalte Ettertanke, med utgangspunkt i dagens bibelord fra Bibelselskapet.
En lammet mann bæres til Jesus, og det første Jesus gjør, er ikke å helbrede kroppen hans, men å tilgi syndene hans. Det som provoserte de skriftlærde den gang er ikke det samme som provoserer oss i dag.
Det kan være fristende å lese denne fortellingen som en bekreftelse av datidens syn, at sykdom er koblet til synd. At et sykt menneske også bærer skyld. Det er dessverre en forestilling som fortsatt kaster sine skygger inn i vår tid. Har vi ikke alle hørt det sagt – «Hun levde jo så sunt, hvorfor ble hun syk?» Eller motsatt: «Han tok seg aldri ordentlig av helsa, så det er ikke rart det gikk slik.» Når sykdom kobles til fortjeneste eller levevis, oppstår en dobbel byrde: lidelsen i seg selv, og skammen som legges til.
Men er det dette teksten egentlig vil fortelle oss? Kanskje peker den dypere – ikke på sykdommens eventuelle årsak, men på hva det vil si å være ramt av lammelse. Å bli lammet av angst, av håpløshet, av sorg. Å falle inn i en depresjon der verden blir fremmed og alle forbindelser til livet synes brutt. Når verden blir stum og lukket for oss, og vi ikke kan reise oss, så er det som å bli lam..
