Enhet og hellighet
ANDAKT: Noen kamper er nødvendig å ta for enhet, og noen kamper er nødvendig å droppe for enhet.
I uke 4 skriver Thor Haavik andakter i Vårt Lands spalte Ettertanke, med utgangspunkt i dagens bibelord fra Bibelselskapet.
Dette kapittelet er den lengste bønnen vi har av Jesus i hele Bibelen. Det gir oss et glimt av hans hjerte, der han ber for det som ligger foran for ham selv i påsken, for disiplene og så for alle som kommer til tro. Jesus ber om at vi skal helliges i sannheten, som er Guds Ord. Og han ber om enhet – at vi er ett. Det var godt at han gjorde det. For det er virkelig ikke enkelt å stå sammen i enhet.
Synd gjør gjerne at man ikke kommer overens. Og vi tenker gjerne at det er den andres synd som hindrer enheten, men det er også – og kanskje like ofte – ens egen. Vi kan måtte be: Hjelp oss å være ydmyk i møte med andre kirkesamfunn og personer.
Den store kirkefader Augustin uttalte: «Frihet i det perifere, enighet i det sentrale og kjærlighet i alt.» Både godt og enkelt sagt, men vanskelig gjort. Hva er perifere ting? Hva er sentralt nok til at vi må være enige? Og hva må en kirke stå for, for at man kan stå i eller heie på den, i stedet for å tale den til omvendelse og vise den til rette så den kan ‘helliges i sannheten’? Vi kan måtte be: Herre, hjelp oss å skjelne.
