En frigjørende sannhet
ANDAKT: Uansett hvilken tid et menneske lever i; det å søke sannheten ser ut til alltid å ha vært sentralt.
I uke 11 skriver Linda Andernach Johannesen andakter i Vårt Lands spalte Ettertanke, med utgangspunkt i dagens bibelord fra Bibelselskapet.
«Sannhet – hva er sannhet?». Spørsmålet har blitt stående som et av de evige. Uansett hvilken tid et menneske lever i, uansett omstendighet; det å søke sannheten ser ut til alltid å ha vært sentralt. For hvis ikke det er sannheten som vises, hva er det da?
«Alt i hop er tøv og tant» sa Ibsens mor Aase til sønnen Peer, da han skrøt av sine geberder med bukken. Men hvordan skulle hun vite hva som bodde i sønnen? Og hvordan skal jeg kunne vite hva som bor i min neste? De eneste som kan vite hva jeg faktisk har i mitt hjerte, er Vår Herre og meg selv. Ja, knapt nok. For er det ikke slik at vi av og til også lurer oss selv? Vi våger ofte ikke å se sannheten om oss selv i øynene. Så den som står igjen og kjenner den dypeste sannheten om meg, er Gud selv. Hvordan opplever jeg den erkjennelsen? Skremmer det? Frigjør det?
“Se, du gleder deg over sannhet i mitt indre”, skriver David i salmen. Han henvender seg til Gud, og vet at hos ham er det nåde, selv om sannheten er grell.
