Behold gaffelen
ANDAKT: I begravelsen, da folk kom opp til kisten, hørte presten at folk hvisket til hverandre: «Hvorfor er det en gaffel?»
I uke 4 skriver Thor Haavik andakter i Vårt Lands spalte Ettertanke, med utgangspunkt i dagens bibelord fra Bibelselskapet.
Den enkle korte setningen: «Likevel var det håp», bærer i seg en umåtelig kraft. I livets omstendigheter kan man – med blikket festet på frelsen i Jesus – bære den setningen i sitt indre, eller si det høyt, at:
Likevel var/er det håp.
En prest fortalte om en eldre dame som gjorde akkurat det. Hun var kreftsyk og hadde kort tid igjen å leve. Derfor inviterte hun presten hjem til seg for å diskutere noen ønsker til begravelsen. Hun la fram hvilke sanger hun ønsket, hvilke bibeltekster som skulle leses og at hun ville ha kisten åpen, slik at folk kunne se henne. Presten rynket på nesen og spurte: «Hvorfor det?» Da svarte hun: «Jo, det er en ting til: Jeg vil ligge med en gaffel i høyre hånd.» Nå visste han ikke hvordan han skulle reagere, og klarte så vidt å holde latteren inne: «Er det en spesiell grunn til det?»
