Alias Menneskesønnen
ANDAKT: Det samme ordet brukes altså for å betegne både det største og det minste. Senere blir det et kodenavn Jesus fra Nasaret bruker på seg selv, et alias.
I uke 7 skriver Jostein Ørum andakter i Vårt Lands spalte Ettertanke, med utgangspunkt i dagens bibelord fra Bibelselskapet.
Jeg snublet over Menneskesønnen en vinterdag på Nasjonalmuseet. Kunstneren Christian Skredsvig kalte sitt enorme maleri for nettopp Menneskesønnen. Jeg ser med en gang at bildet er norsk. Landskapet er kjent. Det kan være fra mange steder i landet, kanskje fra det indre Østlandet et sted. Motivet er en bondegård sent på attenhundretallet.
Gårdsmiljøet er alminnelig og ordentlig. Menneskene kjennes som mine slektninger. En av dem ser ut til å være en gjest som har kommet vandrende inn på tunet, litt enklere kledd enn de andre. Av en eller annen grunn kjenner jeg ham igjen som Jesus fra Nasaret. Dette ligner ingen annen framstilling jeg har sett før, likevel forstår jeg med en gang hvem mannen er. Han er kledd i en slitt, brun hverdagsdress, i all sin alminnelighet, som en av folket. Den brunkledde er tålmodig og vennlig, folk flokker seg om ham, men han har rettet oppmerksomheten sin mot det ene mennesket, ei småjente. Ikke mot de mange, men mot den ene. Han har lagt en hånd på hodet hennes. Slik er mønsteret i fortellingene om Jesus. Det er som om han vender seg mot den minste i bildet og gir henne verdi.
Bestill abonnement her
KJØP
