Å finne sin plass
ANDAKT: Gud har mange ulike barn og mange ulike oppgaver.
I uke 9 skriver Kristina Grundetjern andakter i Vårt Lands spalte Ettertanke, med utgangspunkt i dagens bibelord fra Bibelselskapet.
Disiplene, de tolv helt vanlige mennene, hadde fulgt Jesus tett. De hadde sett, og de trodde at han var Messias. Men selv for dem så kom tvil og usikkerhet snikende. For Judas var det kanskje ønsket om rikdom som endte med en død venn og et liv som ble uutholdelig.
Sviket ble for tungt å bære, og de er ikke tolv mer, men elleve. I denne teksten blir vi vitne til at den lille flokken skal få en erstatter. Umiddelbart så tenker jeg: hvorfor kunne de ikke ta imot begge med åpne armer i disippelflokken? Hvorfor tenkte de ikke jo flere jo bedre?
Det kan de altså ikke, og der er to kandidater: Josef og Mattias. De virker å være likestilt, så det blir loddtrekning. Jeg ser for meg gymtimene på skolen, med valg av lag – så kjipt det kunne være å ikke komme på det laget jeg ønska, når valget ikke gikk min vei. Lurer på hva Josef tenkte da han tapte loddtrekningen. Ble han irritert, lei seg, sint?
