Vårt Land

Første bud på kommunikasjonsbransjens steintavler er antagelig å innprente sine kunder at det er like godt – først som sist – å gå ut med all relevant informasjon i kilne saker. Det meste vil likevel komme for en dag.

Det virker som om First House ikke har etterlevd dette selv. Huset består av mange høyt betalte og utdannende mennesker med førsteklasses kompetanse og innsikt i samfunnets mange irrganger. Da skulle man forvente at noen hadde skjønt at etter Stanghelles kommentar med tema om den mulige svertekampanjen mot Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland, betalt av kinesiske interesser, ville mange i mediene få los på Kina og First House.

First House har benektet Stanghelles påstander, og redaktøren kommer nok ikke til å huske sitt ordvalg om at dette var basert på «gode, men ubekreftede rykter» som et av karrierens høydepunkter. Men likevel, Stanghelle rettet et skarpt lys mot hvordan First House opptrer som påvirkningsagent både hva Kina og kinesiske myndigheter og næringsliv angår, og generelt, i andre saker og på andre områder. I de siste dagene er mye blitt skrevet om First House og Rederiforbundet og styremedlemskap i Det norsk-kinesiske handelskammer.

Intet galt i dette, kanskje heller intet overraskende. Men det etterlater et inntrykk av et rådgivningsmiljø som selv hadde trengt rådgivere. Dessuten har man ikke lykkes hvis oppgaven var å få fjernet Jagland; aldri har han sittet så trygt. Og hva Kina angår, er Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv ubarmhjertig presis når han skriver at «Hvis noen har betalt First House for å bidra til å bedre forholdet mellom Norge og kina, bør de kreve pengene tilbake.»