Slekt skal følge slekters gang
Solveig Spilling Bakkevig vokste opp i prestebolig, og bestemte seg tidlig for at dette yrket ikke var noe for henne. Da hun til slutt likevel ble prest, var det noe som falt på plass.
Det er søndag, og det er gudstjeneste i Stokke kirke i Vestfold. Presten som tar på seg prestedrakta i sakristiet har vært i menighetene Arnadal, Skjee og Stokke i ett år. Som vanlig har det vært mye å tenke på i forkant av gudstjenesten: Det er tre dåpsbarn, og fire konfirmanter skal være ministranter – de må briefes. Og etterpå er det kirkekaffe. Dessuten skal hun preke over teksten i Peters første brev, et trøstebrev til de forfulgte kristne i Lilleasia. Det er en krevende tekst, skrevet inn i en helt annen tid enn vår egen.
– Da jeg til slutt bestemte meg for å bli prest, var det prekenene jeg gruet meg mest til, sier Solveig Spilling Bakkevig.
Nå er hun 38 år gammel, og syns at hun har funnet sin prestestemme.
Bestill abonnement her
KJØP
