Muligheten til å velge å la være
Einar Leiknes livnærer seg delvis som gatemusiker, ikke fordi han må, men fordi han vil. – Mange setter seg mål om å nå fram til noe som egentlig ikke finnes, til en abstrakt idé om glede i framtiden, sier han.
Det er en kald dag å spille på for Einar Jullum Leiknes, eller «Einar i Solveggen», en onsdag rett før jul. Men med dobbel lue og dobbel ullgenser under jakka går det bra. Mikrofonstativet er justert til riktig høyde og hatten fra en reise til Mongolia ligger foran ham på asfalten. Noen lette slag over gitarstrengene, og «Nå er den hellige time» klinger mykt og lavmælt over plassen mellom H&M og Glassmagasinet i Oslo.
Han kunne gjort hva han ville, men har valgt å synge og spille på gata.
De fleste haster forbi. En dame i blå kåpe snur seg etter ham og smiler.
