Frans og fattigdommen
Hva får hippe unge voksne til å fordype seg i en helgen fra 1100-tallet?
På merkesteiner og lyktestolper langs pilegrimsveien til Assisi er det malt gule T-er – ikke ulikt turistforeningens røde her til lands. Men disse T-ene er tau, et kors formet som den siste bokstaven i det hebraiske alfabetet. Symbolet skal ha vært kjært for Frans, og bæres i dag av medlemmer av fransiskanerordenen, blant andre kristne.
I høst gikk jeg selv denne veien, og før vi kom til Assisi, som tårnet i hvit mur oppe på et fjell som en annen himmelborg, møtte vi mange på alder med oss selv: mennesker mellom 20 og 35.
De fleste var ikke veldig religiøse, og de hadde i varierende grad interesse for helgenen som levde mellom 1182–1226, men de hadde alle en lengsel etter et liv i større enkelhet. Noen hadde sagt opp jobben. Enkelte hadde byttet ut smartphonen sin med en gammel Nokia fra 90-tallet. De var opptatte av ting som surdeig og gode sko, slik norske middelklassehipstere er det. Eller, var de opptatte av det på en litt annen måte?
