Bryteren som ble slått av
Jon Rønningen sto på toppen av verden. Så falt han ned i et svart hull. Det tok ti år før han så lyset igjen.
I to OL på rad klatret Jon Rønningen opp på det øverste trinnet på seierspallen. Han tok gull i bryting både i Seoul i 1988 og i Barcelona fire år senere.
Som idrettsmann går det ikke an å gjøre det bedre. I den sportsgale nasjonen Norge ble Jon allemannseie. For det var «vi» som vant når den lille bryteren sloss på matta.
Jon Rønningen fikk et hus av kommunen. Han var på forsidene av Se og Hør. Han signerte bøker mens folk sto i lange køer.
Lite tydet på at han noen år senere skulle bli en mann som pantet flasker for å ha råd til mat. At han skulle bo i en kjellerleilighet uten vinduer. At han skulle forsøke å selge gullmedaljene sine. Og at han skulle dra ned på Plata i Oslo for å forsøke å ende livet sitt.
