«Bratisjka, lillebror, jeg savner deg»
Kan man savne noen man aldri har møtt? For Victoria Lahtinen (31) er svaret enkelt. I 20 år har hun jaktet på lillebroren sin.
Julen 1998:Victoria er ti år gammel. Hun forlater barndommen. Blir voksen.
Sånn kjennes det. I alle fall når hun tenker tilbake. For dette var året hun skulle få den lillebroren hun hadde gledet seg til. Hun hadde bilde av ham på rommet sitt. Han het Aleksej. Bodde på et barnehjem i Russland.
Men i siste liten endret myndigheten i Russland regelverket. Aleksej kom ikke.
– Det var siste gang jeg gledet meg til jul slik barn gjør. Da foreldrene mine spurte hva jeg ville ha, hadde jeg ingen ønsker. Det hadde aldri skjedd før. Det var et vendepunkt. Alt ble litt flatere. Den barnlige gleden var vekk. Jeg var litt på siden av meg selv. Og sånn har det vært i 20 år.
