Søk i Edens hage

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Sjarmsneglespiser

Snart skal de små føttene og den klumpete kroppen vagge forsiktig bortover i gresset. Han er populær, snegledreperen med pigger.

Pinnsvin

  • Pinnsvinfamilien består av 20 ulike arter.
  • Erinaceus europaeus heter den arten som finnes i Norge. Den er fredet.
  • De ligger i vinterdvale i 
perioden fra oktober til april.
  • De er nattdyr.
  • Spiser insekter, snegler, huggorm, egg, døde fugler, frukt og bær.
  • Pinnsvinhjelpen ble stiftet i 2009.
  • Kilde: Pinnsvinhjelpen, Artsdata-
banken, Norsk Zoologisk forening, Store norske leksikon

Den ruller seg sammen i hånden til Ingrid Synøve Fosse når hun løfter den ut av buret på stuebordet. Piggene stritter. Den ble funnet foreldreløs og altfor liten til å klare seg selv. Moren er død, men han ble reddet av Pinnsvinhjelpen.

Gjennom sommeren hjelper Fosse og andre i foreningen dyr som er skadet eller foreldreløse. De minste pinnsvinbarna må mates døgnet rundt, holdes dem varme, veies og registreres. Men tamme blir de ikke.

Heldigvis, for det er ikke ­meningen heller, sier Fosse, som er styreleder i organisasjonen.

Vill

– Pinnsvin er ville skapninger og skal tilbake til naturen og klare seg alene. De er ikke kosebamser. Derfor tar jeg dem opp så lite som mulig, sier hun. Ikke er det lov heller. Å ha pinnsvin som kjæledyr er forbudt i Norge.

LES OGSÅ: – Hagen gjør meg til et bedre menneske

Mange tror at de kan få et pinnsvin av oss og ha det som kjæledyr i hagen, et de kan kose med og mate. Sånn er det ikke, det er ulovlig. Pinnsvin må få løpe rundt som de vil. Er man så heldig å ha pinnsvin i hagen, bør man ikke løfte dem opp, sier Fosse.

Alle pinnsvinene hun hjelper skal ut igjen i det fri. De som ikke blir friske og kan klare seg på egen hånd, må dyrlegen avlive.

Gris

De andre stikkende små ballene sover, sammenkrøllet under et fleecepledd i buret, med unntak av en som har sovnet i matfatet.

Å labbe rundt i sitt eget spisskammer er vanlig. De griser gjerne mye med maten, forteller Fosse.

Det er ikke uten grunn at det heter svin.

Elsker egg

Mange ringer ofte og spør om Pinnsvinhjelpen kan sette ut dyr som har blitt friske i deres nabolag. Det er ikke bare sjarmen som trekker. De små skapningene er også kjent for å slafse i seg snegleegg. Om en pinnsvinbestand slår seg ned i nabolaget, raser ofte antallet brunsnegler.

Pinnsvin spiser innsekter og elsker snegleegg. Voksne snegler kan de ikke spise, fordi de produserer så mye slim at pinnsvinet ville blitt kvalt om den forsøkte å sette tennene i en.

LES OGSÅ: Dette er sneglenes favoritt

Mat klarer de å skaffe selv. Om man likevel gjerne vil mate dem for å få se dem litt tettere på, ­anbefaler Fosse hunde- ­eller kattemat.

Og gjerne en skål med vann. Men for all del, ikke gi dem melk. Pinnsvin tåler ikke kumelk og kan faktisk dø av det, sier hun.

Vil man ha pinnsvin til å komme­, har hun også andre råd:

– Slutt å rydde så mye i hagen! La det være noe løv og kvist igjen. Golfbaneplen er det pinnsvin liker dårligst. Under kvist og blader bor det insekter – mat for pinnsvinene. I tillegg leter de alltid etter et sted å bo, et hi. Da må de ha kvist og kvast.

Overtro

Pinnsvin har levd i Norge så langt tilbake som i tidlig yngre steinalder, altså i over 7.000 år.

Opp gjennom historien har den stikkende krabaten også hatt symbolsk og medisinsk betydning. Enkelte folkegrupper ­spiser pinnsvin, fordi man mente det hjalp mot forgiftning. Flere steder i Europa, både i middelalderen og senere, mente man at pinnsvin hadde medisinske ­effekter. De har også blitt sett på som lykkebringende. I en provins i Kina var de til og med ansett som hellige.

LES OGSÅ: Brenneslen – en vidunderplante

Andre har sett på dem som smittebærere, for de kan bære med seg sykdom. I England var det en periode belønning for den som tok livet av pinnsvin. I dag er det ikke lov å jakte på pinnsvin i Norge, med mindre man får en spesialtillatelse.

Trusler

Gjennom årenes løp har arten fått økt geografisk ­utbredelse i Norge. Ofte ved menneskets hjelp. Folk har satt ut pinnsvin i områder der den søte insektsspiseren ikke fantes fra før. Det er ikke alltid like lurt.

Det er ofte en grunn til det om pinnsvin ikke finnes i området, sier Fosse.

Kanskje er det grevling der. Det har vi her, så hos oss er det ikke pinnsvin i hagen. Grevlinger spiser nemlig pinnsvin om de blir sultne nok, og bestanden klarer sjelden å overleve.

LES OGSÅ: Aloe vera-planten har en mørk hemmelighet

Et annet aspekt er klima. Fosse husker noen ringte fra Hemsedal, de ville så gjerne ha pinnsvin. Det gikk ikke.

Pinnsvin kan ikke bo på fjellet. De er ikke skapt for det.

Økosystem

Tidligere var ­arten rødlistet, altså ansett som truet. Det er den ikke lenger. ­Bestanden regnes som levedyktig. Opprinnelig var de en dyre-­art som levde i løvskog. I dag finnes de store deler av Europa i lavlandsområder, gjerne ved kysten. Men pinnsvin kan også bli et skadedyr. Settes de ut i nye
områder med et sårbart økosystem, kan de ødelegge.

Følg Edens hage på Facebook og Twitter!

Derfor har vi strenge kriterier og må ha godkjenning fra kommunen og fylket på at arten kan være i dette området. Pinnsvin skal ikke settes ut i økosystemer der de ikke hører hjemme. På øyer ved kysten, for eksempel, setter vi aldri ut pinnsvin, forteller hun og løfter en krabat.

Det beste for pinnsvinet er uansett å bli satt ut der det alt er pinnsvin fra før, da blir de en del av en allerede eksisterende pinnsvinstamme.

Farlig

Pinnsvinene som ­sover i bur på stuebordet hjemme hos Fosse, trenger hjelp. Skadene kan være mye forskjellig. Noen er skadet av gressklipper eller kantklipper, bitt av hund, klemt i en rottefelle eller de har fått i seg rottegift eller fått en parasittsykdom. Noen har mistet moren sin.

LES OGSÅ: Dette skjer når europeisk hagemote møter Nord-Norge

Hundrevis av pinnsvin får hjelp vært år, men de fleste klarer seg godt på egen hånd. I det fri beveger de seg gjerne i et område med en radius på rundt fem kilometer. Så pinnsvinet du får besøk av i hagen, besøker nok derfor ikke bare deg, men også gjerne andre folk i nabolaget.

Men de kommer ofte tilbake til der de vet de finner god mat og et fint sted å ha hi, sier Fosse.

ANNONSE
ANNONSE

Den ruller seg sammen i hånden til Ingrid Synøve Fosse når hun løfter den ut av buret på stuebordet. Piggene stritter. Den ble funnet foreldreløs og altfor liten til å klare seg selv. Moren er død, men han ble reddet av Pinnsvinhjelpen.

Gjennom sommeren hjelper Fosse og andre i foreningen dyr som er skadet eller foreldreløse. De minste pinnsvinbarna må mates døgnet rundt, holdes dem varme, veies og registreres. Men tamme blir de ikke.

Heldigvis, for det er ikke ­meningen heller, sier Fosse, som er styreleder i organisasjonen.

Vill

– Pinnsvin er ville skapninger og skal tilbake til naturen og klare seg alene. De er ikke kosebamser. Derfor tar jeg dem opp så lite som mulig, sier hun. Ikke er det lov heller. Å ha pinnsvin som kjæledyr er forbudt i Norge.

LES OGSÅ: – Hagen gjør meg til et bedre menneske

Mange tror at de kan få et pinnsvin av oss og ha det som kjæledyr i hagen, et de kan kose med og mate. Sånn er det ikke, det er ulovlig. Pinnsvin må få løpe rundt som de vil. Er man så heldig å ha pinnsvin i hagen, bør man ikke løfte dem opp, sier Fosse.

Alle pinnsvinene hun hjelper skal ut igjen i det fri. De som ikke blir friske og kan klare seg på egen hånd, må dyrlegen avlive.

Gris

De andre stikkende små ballene sover, sammenkrøllet under et fleecepledd i buret, med unntak av en som har sovnet i matfatet.

Å labbe rundt i sitt eget spisskammer er vanlig. De griser gjerne mye med maten, forteller Fosse.

Det er ikke uten grunn at det heter svin.

Elsker egg

Mange ringer ofte og spør om Pinnsvinhjelpen kan sette ut dyr som har blitt friske i deres nabolag. Det er ikke bare sjarmen som trekker. De små skapningene er også kjent for å slafse i seg snegleegg. Om en pinnsvinbestand slår seg ned i nabolaget, raser ofte antallet brunsnegler.

Pinnsvin spiser innsekter og elsker snegleegg. Voksne snegler kan de ikke spise, fordi de produserer så mye slim at pinnsvinet ville blitt kvalt om den forsøkte å sette tennene i en.

LES OGSÅ: Dette er sneglenes favoritt

Mat klarer de å skaffe selv. Om man likevel gjerne vil mate dem for å få se dem litt tettere på, ­anbefaler Fosse hunde- ­eller kattemat.

Og gjerne en skål med vann. Men for all del, ikke gi dem melk. Pinnsvin tåler ikke kumelk og kan faktisk dø av det, sier hun.

Vil man ha pinnsvin til å komme­, har hun også andre råd:

– Slutt å rydde så mye i hagen! La det være noe løv og kvist igjen. Golfbaneplen er det pinnsvin liker dårligst. Under kvist og blader bor det insekter – mat for pinnsvinene. I tillegg leter de alltid etter et sted å bo, et hi. Da må de ha kvist og kvast.

Overtro

Pinnsvin har levd i Norge så langt tilbake som i tidlig yngre steinalder, altså i over 7.000 år.

Opp gjennom historien har den stikkende krabaten også hatt symbolsk og medisinsk betydning. Enkelte folkegrupper ­spiser pinnsvin, fordi man mente det hjalp mot forgiftning. Flere steder i Europa, både i middelalderen og senere, mente man at pinnsvin hadde medisinske ­effekter. De har også blitt sett på som lykkebringende. I en provins i Kina var de til og med ansett som hellige.

LES OGSÅ: Brenneslen – en vidunderplante

Andre har sett på dem som smittebærere, for de kan bære med seg sykdom. I England var det en periode belønning for den som tok livet av pinnsvin. I dag er det ikke lov å jakte på pinnsvin i Norge, med mindre man får en spesialtillatelse.

Trusler

Gjennom årenes løp har arten fått økt geografisk ­utbredelse i Norge. Ofte ved menneskets hjelp. Folk har satt ut pinnsvin i områder der den søte insektsspiseren ikke fantes fra før. Det er ikke alltid like lurt.

Det er ofte en grunn til det om pinnsvin ikke finnes i området, sier Fosse.

Kanskje er det grevling der. Det har vi her, så hos oss er det ikke pinnsvin i hagen. Grevlinger spiser nemlig pinnsvin om de blir sultne nok, og bestanden klarer sjelden å overleve.

LES OGSÅ: Aloe vera-planten har en mørk hemmelighet

Et annet aspekt er klima. Fosse husker noen ringte fra Hemsedal, de ville så gjerne ha pinnsvin. Det gikk ikke.

Pinnsvin kan ikke bo på fjellet. De er ikke skapt for det.

Økosystem

Tidligere var ­arten rødlistet, altså ansett som truet. Det er den ikke lenger. ­Bestanden regnes som levedyktig. Opprinnelig var de en dyre-­art som levde i løvskog. I dag finnes de store deler av Europa i lavlandsområder, gjerne ved kysten. Men pinnsvin kan også bli et skadedyr. Settes de ut i nye
områder med et sårbart økosystem, kan de ødelegge.

Følg Edens hage på Facebook og Twitter!

Derfor har vi strenge kriterier og må ha godkjenning fra kommunen og fylket på at arten kan være i dette området. Pinnsvin skal ikke settes ut i økosystemer der de ikke hører hjemme. På øyer ved kysten, for eksempel, setter vi aldri ut pinnsvin, forteller hun og løfter en krabat.

Det beste for pinnsvinet er uansett å bli satt ut der det alt er pinnsvin fra før, da blir de en del av en allerede eksisterende pinnsvinstamme.

Farlig

Pinnsvinene som ­sover i bur på stuebordet hjemme hos Fosse, trenger hjelp. Skadene kan være mye forskjellig. Noen er skadet av gressklipper eller kantklipper, bitt av hund, klemt i en rottefelle eller de har fått i seg rottegift eller fått en parasittsykdom. Noen har mistet moren sin.

LES OGSÅ: Dette skjer når europeisk hagemote møter Nord-Norge

Hundrevis av pinnsvin får hjelp vært år, men de fleste klarer seg godt på egen hånd. I det fri beveger de seg gjerne i et område med en radius på rundt fem kilometer. Så pinnsvinet du får besøk av i hagen, besøker nok derfor ikke bare deg, men også gjerne andre folk i nabolaget.

Men de kommer ofte tilbake til der de vet de finner god mat og et fint sted å ha hi, sier Fosse.

Pinnsvin

  • Pinnsvinfamilien består av 20 ulike arter.
  • Erinaceus europaeus heter den arten som finnes i Norge. Den er fredet.
  • De ligger i vinterdvale i 
perioden fra oktober til april.
  • De er nattdyr.
  • Spiser insekter, snegler, huggorm, egg, døde fugler, frukt og bær.
  • Pinnsvinhjelpen ble stiftet i 2009.
  • Kilde: Pinnsvinhjelpen, Artsdata-
banken, Norsk Zoologisk forening, Store norske leksikon
;