Selv Syrias bier

Det kunne vært et oppmuntrende syn: To hvitkledde birøktere foran en lang rekke med bikuber der biene svermer. Men bildet fra det krigsherjede Syria har en dobbel historie å fortelle, om et land der også naturen og økosystemene har mistet balansen.

Sjette krigsår

Det kan virke ute av proporsjoner å skrive om bienes død i Syria, et land som nå på det sjette året herjes av en krig som har skapt en av de verste humanitære katastrofene siden andre­ verdenskrig.

Derfor må det konstateres først: Minst 250.000 mennesker er drept og en million er skadet i Syria siden mars 2011.

Etter fem og et halvt år har krigen drevet på flukt 4,8 millioner syrere til nabolandene Tyrkia­, Libanon, Jordan, Irak og Egypt. Det er et antall flyktninger som nær tilsvarer hele den norske befolkningen­.

LES OGSÅ: Han risikerer livet ved å krige mot IS med telefonen

Legges brakk

Ikke bare infrastruktur, men også landskap preges av krigen. Det gamle jordbrukslandet Syria er i ferd med å legges brakk. Bøndene blir drevet fra jordene, i et landbruk som er så hardt rammet at årets hvetehøst er halvert bare siden i fjor, til det laveste nivå på 27 år.

Landet som før krigen var selvforsynt med mat og tidvis eksporterte overskuddslagre av hvete til Jordan og Egypt, er blitt totalt avhengig av massiv nødhjelp, blant annet fra Assad-regimet mektigste allierte, Russland og Iran.

Likevel utsettes kolonner med internasjonal nødhjelp for bombing, tyveri og korrupt videresalg. Et skrekkeksempel skjedde 19. september, da i alt 20 mennesker ble drept under et flyangrep på en FN-støttet kolonne med lastebiler fra Syrias Røde Halvmåne, vest for den beleirede storbyen Aleppo.

LES OGSÅ: PST: – Islamske konvertitter er overrepresentert

AAAAAAAAAAAAAAAAAAAA

De som nyter blomstenes skjønnhet, nyter også skjønnheten i en verden skapt av Gud.

Abu Wad, gartneren i Aleppo

AAAAAAAAAAAAAAAAAAAA

Matvarehjelp

Før 2011 hadde sju av ti syrere i sørlige deler av landet inntekter fra jordbruket. Krigen har redusert dette til én av ti, viser en rapport fra FNs matvare- og landbruksorganisasjon (FAO), Flyktninghjelpen og CARE. Nær ni av ti syrere i Sør-Syria trenger nå matvarehjelp for å klare seg.

Dette skyldes en drastisk rasering­ av landets matkammer­, som riktignok var godt i gang før krigen startet. Enten det var klimaoppvarming­ eller naturlige, sykliske variasjoner som var årsaken, så opplevde Syria en sammenhengende rekke år med tørke fra 2006.

Det førte til massivt press der opp mot 1,5 millioner tørkerammede syrere ga opp jordbruket og søkte mot Damaskus, Aleppo og andre større byer før krigen brøt løs.

Skapte misnøye

Som resultat av tørken, ble kornimporten seksdoblet fra 2007 til 2008. I enkelte områder døde fire av fem husdyr. Samtidig ble grunnvannet, som også brukes til vanning, sterkt nedtappet. Parallelt kuttet myndighetene subsidier til diesel og andre innsatsmidler, og bøndenes lønnsomhet sank 
ytterligere.

Klimaforskeren Richard Seager­ ved Columbia-universitetet i New York er blant flere­ som peker­ på økende syrisk­ fattigdom og misnøye i kjølvannet­ av denne­ jordbrukskrisen, som medvirkende årsak­ til den kraftige oppstanden mot Assad-regimet­ våren­ 
2011.

Fem og et halvt krigsår senere­ er resultatet at godt over halvparten av de gjenværende 17 millioner­ innbyggerne i Syria lider­ av matvareusikkerhet, ifølge FAO.

LES OGSÅ: Bybi brakte biene til by'n

Biene forsvinner

Det er en brutal endring som har skjedd på 10 år: Fra å ha vært et relativt­ stabilt mellominntektsland, har Syria gjennom en kombinasjon av autoritært vanstyre, klimaendringer, etnisk-­religiøse motsetninger og krig forfalt til kaos, krig og 
lidelse.

Selv bienes summing er i ferd med å stilne i krigens larm. I 2011 var det anslagsvis 630.000 bikolonier­ i landet, men disse er nå dramatisk redusert. En kartlegging i regionene Damaskus, Latakia­ og Hama viser en nedgang på 86 prosent i antallet bikolonier­ som følge av konflikten.

Det skyldes primært at krigen­ har gjort det umulig å røkte­ bikubene­ og holde driften oppe. Konsekvensen er svekket pollinering­ og skurr i økosystemet, samtidig som hardt tiltrengte­ arbeidsplasser­ og inntektsmuligheter går tapt.

Nye bikuber

Nå setter Verdens matvarefond (WFP) sammen med syrisk landbruksnæring inn akutte tiltak for å revitalisere­ landets birøkterindustri. I tillegg til bier, kuber og annet utstyr­ til 700 birøktere, omfatter­ programmet­ matrasjoner til familiene­ det neste halve året.

Dina El-Kassaby, talsperson for WFP i Syria, understreker­ overfor Vårt Land at hvis den syriske befolkningen skal ha mulighet til å hente seg inn etter­ nesten seks år med konflikt,­ så må kampene opphøre og en politisk­ løsning må på bordet.

– Men ettersom konflikten­ bare fortsetter, så arbeider WFP sammen med partnere for å gjøre­ bøndene mer robuste­ i landbruksområder som er relativt­ stabile. Ved blant annet å støtte­ opp om birøktindustrien, bidrar vi til å bedre sysselsetting­ og økonomisk sikkerhet for en halv million mennesker. Til syvende­ og sist gjør vi mange syrere­ mer motstandsdyktige og i stand til igjen å brødfø seg selv, sier El-Kassaby.

LES OGSÅ: Tenker de? Eller er de på autopilot? Hvordan finner de hjem igjen etter en langtur? Hvor bor de, og trives de der de bor? Hva gjør de når det blir for varmt i bolet?

Gartner i Aleppo

Krig betyr også kreative kriseløsninger. I nabolandet Libanon har syriske­ flyktninger – mange av dem tidligere bønder – tatt i bruk enkle metoder med dyrkingskasser på tak og langs husvegger for å spe på et magert husholdningsbudsjett.

Historien om «gartneren i Aleppo» er en fortelling om glede og hengivenhet for det som vokser og gror, selv under­ de tøffeste omstendigheter. Abu Ward trosset krigens grusomheter og holdt sitt lille gartneri åpent, helt til han nylig ble drept da en tønnebombe­ eksploderte i den beleirede 
byen.

– De som nyter blomstenes skjønnhet, nyter også skjønn-
heten­ i en verden skapt av Gud, var budskapet Abu Wad overførte­ til sin 13 år gamle sønn Ibrahim, som sluttet på skolen for å hjelpe faren i gartneriet­ under krigens herjinger.

LES OGSÅ: Noe er alvorlig galt med naturen

Miljøet rammes

Både 
Genève-konvensjonen og Roma-
statuttene forbyr krigføring som kan gi langvarige ødeleggelser på miljøet. Det er heller ikke tillatt å angripe matjord eller drikkevann­ for å ramme sivilbefolkningen.

I Syria er slike bestemmelser lite verd. Millioner av bønder er drevet fra sine åkerlapper, husdyr er borte fra beitemarkene, og på markedene har prisene på mange matvarer mange-
doblet seg.

En sekk med brød er blitt to til fire ganger dyrere under krigen­, melder WFP, i et land der de runde­ og flate hvete-
brødene har vært selve sikringskosten, tungt subsidiert av landets myndigheter.

Edens hage

Brød er også brukt som våpen i konflikten. Store bakerier er blitt bombe-
mål­ for å ramme motparten­ og sulte ut beleirede­ byer, mens mat og penger brukes­ av både Assad-­regimet og opprørsgrupper som lokkemiddel for å rekruttere­ unge, sultne og arbeidsløse­ menn til kamp.

Det skjer midt i en region der verdens første kjente jordbruksaktivitet oppstod for over 11.000 år siden, i de fruktbare­ områdene mellom elvene Eufrat­ og Tigris, der både verdens-
religioner og det bibelske begrepet­ Edens hage oppstod.

Var det noen som nevnte et tapt paradis?