Bilde 1 av 10

Nå er det ut med innpakning

Elisabeth Tollisen driver økologisk landhandel midt i hovedstaden. 
Ta med emballasje til varene.

Reportasje

Denne saken ble først publisert 6. august 2016.

Cristian Almestad studerer nøye vareutvalget og går fram og tilbake langs beholderne med råvarer. På veggen henger dispensere der han kan tappe korn, pasta, gryn, nøtter, ris, mais og erter.

– Trenger du bærepose? spør butikkinnehaver Elisabeth Tollisen.

– Jeg har denne, sier Almestad.

Ut av lomma trekker han en gjenbruks-bærepose fra en av de store matbutikk-kjedene. Han angrer på at han ikke tok med emballasje til de røde og grønne linsene, quinoaen og arboriorisen. Det kunne han gjort, innser han, for han bor i nabolaget og har kort vei.

Han er her for første gang og har fått butikken anbefalt. Som matglad ingeniør er han opptatt av miljøet.

LES OGSÅ: Flere artikler om en grønnere hverdag finner du her

Stamkunder

Butikken med navnet Mølleren Sylvia har ­ingen prangende skilt over døren som forteller om sitt særpreg. En liten, men jevn strøm av kunder kommer sigende på første åpningsdag etter sommerferien. De aller fleste blir hilst med et «hei» og et smil fra butikksjefen bak disken. Hun gjenkjenner sine faste kunder, mat- og miljøbevisste som vet hva de vil ha og hva de får.

I en vanlig dagligvarebutikk kommer du ikke ut uten mye emballasje rundt varene. Vi vet at en kan finne blant annet norsk torsk med plast i magen. Mye av plasten som befinner seg i havet kommer fra innpakning.

Enkelte mennesker gjør opprør­ og velger en søppelfri livsstil som internasjonalt går under slag­ordet «zero waste». Spesielt i Tyskland er emballasjefri handel populært, ifølge Aftenposten.

Emballasje er ikke bannlyst i Elisabeth Tollisens butikk. Har du ikke noe med deg, så får du ­varene i papirposer. Som i en landhandel er dette en gammel måte å handle på, men for ­moderne mennesker er den ny. I begynnelsen er folk litt ­nølende når de skal tappe gryn og korn selv, men det går kjapt etter hvert, sier Tollisen. Et drag i spaken, så renner kornet i posen.

LES OGSÅ: Et hav av søppel

Poser og glass

Kundene handler mye korn, nøtter, egg, frukt og grønt. Mange av dem er unge kvinner.

– Kanskje er de mer bevisste og tenker «hva kan jeg gjøre for et bedre miljø?». Man kan jo føle seg maktesløs, sier Tollisen.

– Hva skal jeg tenke på før jeg handler i din butikk?

– Ta med nett eller sekk til å bære i, papirposer eller tøyposer, glass med stor åpning til vaskemidler og annet flytende. Alt må være rent. Jeg veier varene før det legges i emballasje.

Mat uten emballasje er lettere­ å se og å vurdere kvaliteten på. Dessuten er det trivsel i det, mener­ Tollisen.

I hyllene finnes oljer og øko­logiske vaskemidler. Har du med flaske, kan du tappe fra store­ dunker. Særlig de som handler vaskemiddel er flinke til å planlegge sine innkjøp, for de må ha med flasker. Flere kunder handler store kvanta når de først handler, ifølge Tollisen.

– De planlegger, men jeg kan ikke leve bare av folk som planlegger.

LES OGSÅ: Kristine Ullaland lager ikke søppel

God smak

Under en rosa hatt kommer et stort smil inn døren. Anne Andersson har med blå trille­koffert.

– Nei, har du sett hvor røde ­tomatene er, sier hun og styrer mot grønnsakene.

Fra kofferten haler hun opp en eggekartong hun vil ha fylt. Tøyposer er medbrakt til brød og grønnsaker hun skal kjøpe. Dette er en dame som planlegger.

– Når jeg kjøper Snøfrisk, er det jo mer plast enn mat. Men vi er forskjellige. Noen liker plast, mens jeg er glad i god smak, svarer hun når vi spør hvorfor hun kommer hit.

Det verste hun hører i butikker,
er spørsmålet om kunden skal ha pose.

– Men er det ikke markedet som vil ha bæreposer og varer innpakket?

– Nei, det tror jeg ikke noe på. Jeg tror ikke markedsfolkene har spurt hva folk vil ha. Hadde de det, hadde de fått vite noe annet, sier Andersson.

En kunde som handler økologiske varer i løsvekt, betaler ikke mer enn i andre butikker, mener hun. Tollisen hevder også at hun har konkurransedyktige priser. Handler du i en råvarebutikk, trenger du dessuten ikke handle mer enn du trenger.

LES OGSÅ: De redder maten fra søpla

En framtid

Tollisen tar telefonen som ligger på disken og durer.
 – Upasteurisert surmelk? Jeg skal ringe dem, men de har vært på stølen og der har de ikke produksjonslokaler, svarer hun 
kunden på telefonen.

Etter 13 år som fotograf tok ­Elisabeth Tollisen en u-sving i livet fjor høst. Oppvokst i nabohuset syntes hun det var riktig å åpne butikk da lokalet midt i Oslo, ble ledig. Omsetningen har økt jevnt siden oppstarten, men inntektene er investert i flere typer varer og utstyr. Når man leser blogger og sosiale medier, kan man få inntrykk av at alle er opptatt av miljø og ren mat, men det stemmer ikke med virkeligheten, erfarer hun. Likevel tror Tollisen at konseptet har en framtid og har ansatt en medarbeider.

Hennes prosjekt er ikke å redde­ verden, presiserer hun, men å gi folk sunn, økologisk mat.
 Uten unødvendig emballasje.

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje