Moderne matauk

Da faren min dro oss med på blåbærplukking i skogen, var det for å lage syltetøy til vinteren.

Det var billigere, sunnere og bedre enn å kjøpe. Og ikke minst, mye mindre sukker. Litt for lite sukker, mente resten av familien.

Les også: Parselltider

Men allerede da, for 40 år siden, var det like viktig for ham at vi var i skogen, i naturen og så hvor maten vi spiste, kom fra. At vi hadde vært med på hele matreisen.

Hans bærfilosofi var glede, nytte og kunnskap.

Fra nytte til hygge

Enda lenger tilbake, på gården der bestemoren min vokste opp, var matauk for vinteren mer avansert, vanskeligere og mer tidkrevende. Og livsviktig.

Da kom blikkenslageren for å hermetisere maten, blant annet. Alle rødbetene ble syltet, kålrot lagret i store trekasser.

Les også: Liten hage, stor glede

Dette var avgjørende for en familie med 13 barn for å komme seg gjennom en nordnorsk vinter.

Å skaffe mat til egen husholdning har gått fra nytte til hygge, sammen med en stadig sterkere bevissthet om innhold og opprinnelse. En protestbevegelse, en motreaksjon fra folk som vil ha kontroll over hva de putter i munnen, og ikke minst hva barna spiser.

Ikke økonomi

Den moderne matauken handler om valg av livsstil og bekymring for miljøet. Hvordan og hva du spiser, forteller noe om hvem du er, eller ønsker å framstå som: Miljøbevisst og kunnskapsrik, med tid og økonomi nok til å prioritere bort ferdigmaten.

I alle fall noe av den.

Les også: Matkampen

Kritikere kaller det en motegreie. For tomatene og issalaten blir dyrere i butikken enn om du skal dyrke dem selv, uansett om det er i en hage eller på balkongen.

Men poenget og interessen ligger et annet sted enn i økonomien. Det handler om økende skepsis etter store matvareskandaler de siste årene, og det handler om stadig mer kravstore - og kunnskapsrike forbrukere.

Følelsen av å ha laget noe selv

For de av oss som ikke er så bevisste som vi gjerne skulle ønske, dreier det seg også om fellesskap og sosiale verdier. Det er hyggelig å bruke tid i skogen, eget syltetøy smaker bedre enn andres.

Vi liker å vite et produkts historie fra frø til munn. Vi liker at barna våre vet det. Følelsen av å ha laget noe selv, fremfor å kjøpe det i butikken, er god å kjenne på, rett og slett.

Min fars bærfilosofi er like aktuell i dag som for 40 år siden.

[ Følg Edens hage på Facebook! ]