Søk i Edens hage

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Lodne og livsviktige

Lodne. Koselige. Og livs­viktige. Humlene kan faktisk forandre hele miljødebatten.

- Jeg tror hele oppmerksomheten rundt humle- og biedød kan være med å få miljødebatten inn på et riktig spor. Flere har fått øynene opp for hva naturen faktisk gjør for oss, sier leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken.

Hans eget bidrag er, i tillegg til å snakke varmt om artsmangfold og naturvern, en liten balkongkasse i leiligheten i Oslo. Der har han plantet både oregano og lavendel, humlevennlige begge to. Han er imponert over det store engasjementet her i landet.

Humlenes viktige jobb

For det er alvor. Bier og humler risikerer utryddelse flere steder i verden. Matvareproduksjonen blir direkte truet dersom biene og humlene forsvinner. Humlene gjør en livsviktig jobb med å bestøve ville planter, frukt og bær. Mange planter er avhengige av humlene for å sette frø. Når humlene drikker nektar fra blomstene, får den pollen på kroppen. Så suser den videre til neste blomst og rister av seg godsakene. Slik fortsetter det.

Pollinerende insekter kan ta æren for å sørge for bestøvning av en tredjedel av alle matvarer i verden. Det er ikke småtteri. I USA blir lass med bier flyttet fra sted til sted for å pollinere åkrer. I Kina, hvor biene har forsvunnet helt enkelte steder, jobber tusenvis av arbeidere med å pollinere planter for hånd - med fjær. En jobb som bier og humler gjør her - helt gratis.

Og vi kan ikke si vi ikke ble advart. I flere år har forskere, miljø­vernere og andre ropt om konsekvensene dersom de små livredderne forsvinner.

Men hvorfor dør de viktige insektene?

Færre blomsterenger

 - Sprøytemidler, klimaendringer, enorme arealendringer i landskapet - blant annet på grunn av det industrielle landbruket og monokultur - er noen av årsakene. Færre blomsterenger gir mindre mat og boligplasser for humlene. Men det er sammensatt, vi har ikke forstått alt ennå, sier Frode Ødegaard.

Han er insektsforsker ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), og selvsagt glad for alle summende hager og «sovende» humleeksperter som har våknet opp igjen.

- Helt utrolig, sier han.

- Humler er lette å like. Folk vil jo det beste for seg selv og naturen. Å redde en humle spiller på følelsene, tror Ødegaard.

På 80- og 90-tallet var det ingen som snakket om den lodne helten, og det ble ikke foretatt registrering av humler på 25 år. Instituttet bestemte seg for å lage en statusrapport om humlebestanden i Norge, hvor de blant annet laget norske navn på alle artene, og da tok interessen helt av.

I Norge er det påvist 35 arter, fra kyststrøk til høyfjellet. I verden finnes rundt 250. Seks av artene sliter, og Ødegaard er svært bekymret for tre av artene.

- Hjelper det egentlig at jeg planter humlevennlige blomster i balkongkassen og lar være å klippe deler av plenen?

- Ja, det gjør det. Humleartene er vanlige i tettbygde strøk, så hver og en av oss kan gjøre sitt for at de skal trives enda bedre.

Storpolitikk

Det viktigste er likevel landbrukspolitikken, mener Ødegaard: Hvordan gjøre jordbruksarealene mer humlevennlige? For eksempel med mer naturvegetasjon mellom åkrene, og å passe på seljetrærne og blomster gjennom hele sesongen.

- Det er viktig å ta vare på, og restaurere restene av gammel kulturmark som blomsterrike slåtte­enger og skrinne tørrbakker. Det er i slike naturtyper de fleste truede artene holder til, sier insektsforskeren.

Når Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet ser en humle eller bie fly fra blomst til blomst, blir bildet tydelig: Alt henger sammen med alt.

- Alle arter har en funksjon i naturen og spiller en rolle i økosystemet. Lavendelen som vokser i balkongkassen min er et lite, men viktig bidrag.

Nettopp derfor tror han så mange vil være med på humlenes redningsaksjon: Du ser så klart sammenhengen mellom det du gjør og konsekvensene på verdensbasis. Det gjør det mulig å være med på noe vesentlig.

ANNONSE
ANNONSE

- Jeg tror hele oppmerksomheten rundt humle- og biedød kan være med å få miljødebatten inn på et riktig spor. Flere har fått øynene opp for hva naturen faktisk gjør for oss, sier leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken.

Hans eget bidrag er, i tillegg til å snakke varmt om artsmangfold og naturvern, en liten balkongkasse i leiligheten i Oslo. Der har han plantet både oregano og lavendel, humlevennlige begge to. Han er imponert over det store engasjementet her i landet.

Humlenes viktige jobb

For det er alvor. Bier og humler risikerer utryddelse flere steder i verden. Matvareproduksjonen blir direkte truet dersom biene og humlene forsvinner. Humlene gjør en livsviktig jobb med å bestøve ville planter, frukt og bær. Mange planter er avhengige av humlene for å sette frø. Når humlene drikker nektar fra blomstene, får den pollen på kroppen. Så suser den videre til neste blomst og rister av seg godsakene. Slik fortsetter det.

Pollinerende insekter kan ta æren for å sørge for bestøvning av en tredjedel av alle matvarer i verden. Det er ikke småtteri. I USA blir lass med bier flyttet fra sted til sted for å pollinere åkrer. I Kina, hvor biene har forsvunnet helt enkelte steder, jobber tusenvis av arbeidere med å pollinere planter for hånd - med fjær. En jobb som bier og humler gjør her - helt gratis.

Og vi kan ikke si vi ikke ble advart. I flere år har forskere, miljø­vernere og andre ropt om konsekvensene dersom de små livredderne forsvinner.

Men hvorfor dør de viktige insektene?

Færre blomsterenger

 - Sprøytemidler, klimaendringer, enorme arealendringer i landskapet - blant annet på grunn av det industrielle landbruket og monokultur - er noen av årsakene. Færre blomsterenger gir mindre mat og boligplasser for humlene. Men det er sammensatt, vi har ikke forstått alt ennå, sier Frode Ødegaard.

Han er insektsforsker ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), og selvsagt glad for alle summende hager og «sovende» humleeksperter som har våknet opp igjen.

- Helt utrolig, sier han.

- Humler er lette å like. Folk vil jo det beste for seg selv og naturen. Å redde en humle spiller på følelsene, tror Ødegaard.

På 80- og 90-tallet var det ingen som snakket om den lodne helten, og det ble ikke foretatt registrering av humler på 25 år. Instituttet bestemte seg for å lage en statusrapport om humlebestanden i Norge, hvor de blant annet laget norske navn på alle artene, og da tok interessen helt av.

I Norge er det påvist 35 arter, fra kyststrøk til høyfjellet. I verden finnes rundt 250. Seks av artene sliter, og Ødegaard er svært bekymret for tre av artene.

- Hjelper det egentlig at jeg planter humlevennlige blomster i balkongkassen og lar være å klippe deler av plenen?

- Ja, det gjør det. Humleartene er vanlige i tettbygde strøk, så hver og en av oss kan gjøre sitt for at de skal trives enda bedre.

Storpolitikk

Det viktigste er likevel landbrukspolitikken, mener Ødegaard: Hvordan gjøre jordbruksarealene mer humlevennlige? For eksempel med mer naturvegetasjon mellom åkrene, og å passe på seljetrærne og blomster gjennom hele sesongen.

- Det er viktig å ta vare på, og restaurere restene av gammel kulturmark som blomsterrike slåtte­enger og skrinne tørrbakker. Det er i slike naturtyper de fleste truede artene holder til, sier insektsforskeren.

Når Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet ser en humle eller bie fly fra blomst til blomst, blir bildet tydelig: Alt henger sammen med alt.

- Alle arter har en funksjon i naturen og spiller en rolle i økosystemet. Lavendelen som vokser i balkongkassen min er et lite, men viktig bidrag.

Nettopp derfor tror han så mange vil være med på humlenes redningsaksjon: Du ser så klart sammenhengen mellom det du gjør og konsekvensene på verdensbasis. Det gjør det mulig å være med på noe vesentlig.

;