Nyheter

Insekter farger vår verden

Visste du at du antagelig har spist insekter i løpet av den siste uka?

Bilde 1 av 3

Nei, dette er ikke den gamle historien om edderkopper som kryper inn i munnen din mens du sover – det der er bare tull. Jeg snakker om fargestoffet karminrødt - et solid og godkjent matfargestoff, med en fantastisk historie, som et høyt verdsatt fargestoff i flere århundre.

Lever i kaktus

Fargestoffet karmin utvinnes fra hunner av en skjoldlus (Dactylopius coccus), et fingerneglstort underlig insekt, iblant kalt Cochenille-lus på norsk. De lever naturlig i Sør- og Mellom-Amerika, der hunnen tilbringer hele livet på samme flekken, fastklemt og uten vinger, under et beskyttende skjold på en kaktus. Og bare så det er sagt:

Skjoldlus har ingenting med hodelus å gjøre – de er like langt fra hverandre i den systematiske inndelingen av insekter, som en sel fra en flaggermus blant pattedyra.

LES OGSÅ: Finnes det late maur?

Som gulv og sølv

Fargestoffet var kjent for både aztekerne og mayaene lenge før europeerne kom, og de avlet fram en variant som ga kraftigere rødfarge. Siden rødfarge var både vanskelig og dyrt å framstille i sen-middelalderens Europa, ble tørkede skjoldlus en svært viktig vare fra de spanske koloniene, rangert på høyde med gull og sølv i verdi.

Karmin ga nemlig intense og sterke rødfarger, som tålte sollys uten å blekne. De britiske soldatenes velkjente redcoats ble farget med karmin, og Rembrandt brukte fargen til sine malerier.

Hemmelighet

Siden de tørkede insektene var små og beinløse, og dette var før mikroskopets tid, var det lenge uklart i Europa om karmin-kornene stammet fra en plante, et dyr, eller var et mineral. Spanjolene tviholdt på hemmeligheten i nesten 200 år, for å sikre monopolet og de enorme inntektene det lille insektet ga dem.

LES OGSÅ: Han er gresskarets potetprest

I dag kommer karmin hovedsakelig fra Peru. Fargestoffet brukes ikke bare i syltetøy, men også i mange andre røde mat- og drikkevarer, som Campari, yoghurt, juice, sauser og rødt smågodt. Dessuten vil du finne det i ulike typer sminke, som leppestift og øyenskygger.

De fleste av oss har dermed sannsynligvis fått i oss insekter i form av karmin i løpet av den siste uka.

Naturlig del

Hvis du synes det er ekkelt, tenk en gang til. Med mindre du er allergisk mot insekter, er veganer, eller har religiøse overbevisninger som forhindrer deg i å spise dyr, bør dette være helt uproblematisk.

Ifølge FNs matvareorganisasjon har om lag to milliarder mennesker insekter som en naturlig del av kostholdet, og senest på EAT-konferansen i Stockholm ble insekter som alternativ proteinkilde for mennesker diskutert.

LES OGSÅ: Slik hermetiserer du frukt selv

Og om du ikke er helt der ennå, må det da være bedre med mat tilsatt en dæsj naturlig fargestoff med historisk sus, enn moderne matsminke fra laben?

Ordenspoliti

Og vi kan likegodt venne oss til det, først som sist: Vi lever på insektenes klode. Av alle arter vi kjenner til på kloden, er mer enn halvparten et insekt. Om vi anslår antall individer og fordeler på oss mennesker, blir det 140 millioner insekter for hver av oss. Bare i kraft av mengde er det lett å forstå at svært mange andre arter er avhengig av insekter.

Inkludert oss mennesker.

Ikke på grunn av karmin, eller honning, silke og andre produkter insektene gir oss. Det kunne vi klart oss uten. Insektene er først og fremst viktige gjennom sine usynlige bidrag.

Fordi de er så ufattelig tallrike, styrer de i praksis mange viktige prosesser i naturen. Insekter er vesentlige for pollinering av både matplanter og ville blomster, og bidrar i frøspredning. Det gir vakre blomsterenger, og mat på bordet for oss mennesker. Og siden naturen handler mye om å spise eller å bli spist, står insektene selv på menyen til mange andre dyr.

LES OGSÅ: Denne flua har vunnet fire Nobel-priser

Flesteparten av fuglene våre spiser insekter i ny og ne, det samme gjelder ferskvannsfisk som ørret og abbor. Selv spiser og parasitterer insektene en mengde andre arter, og kontrollerer dermed deres utbredelse. Slik er de et slags ordenspoliti som holder skadegjørere i sjakk.

Ni tonn møkk

Og selv om vi ikke liker det når insektene spiser på maten vår, kan selv dette være positivt for oss. Mange matplanter som vi verdsetter for syrlige, bitre eller sterke smaker, har utviklet disse som forsvar mot beite, blant annet av insekter.

Tenk på wasabien til sushi, for eksempel. Eller sennepen du har på grillpølsene. Dersom forsvaret ikke lenger trengs, vil planten spare ressursene til annen bruk, og smaken endres.

Eller hva med nedbrytning og jorddannelse - forsøk å forestille deg hvordan det ville bli dersom alle dyr og planter som dør, bare skulle bli liggende. Eller all dyremøkk - når én enkelt ku produserer ni tonn møkk på et år, og vi har 1.5 milliarder av dem på kloden.

LES OGSÅ: Denne soppen kan drepe kreftceller

Ikke bare ville det bli utrivelig og vanskelig å bevege seg. Verre er det at ny vegetasjon ville få problemer med å spire under alt dette, og næringssirkulasjonen ville stoppe fullstendig opp. Og uten næring, ingen ny vekst.

Med andre ord, uten insekter ville økosystemene klappe sammen, og verden slik vi kjenner den, forsvinne.

Slengkyss

Så spis ditt karmin-fargede jordbærsyltetøy med glede, og i respekt for livets små skapninger. Finn fram den rødeste leppestiften og send et slengkyss til alle insektene – de små skapningene som får livets store hjul til å snurre rundt.

Følg Edens hage på Facebook!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter