Bilde 1 av 9

I mormors hage

Da Kari Vetlesen var liten, ble hagen brukt til matauk og barna måtte hjelpe til. Slik er det ikke lenger.

Reportasje

– Man solte seg ikke i mormors hage. Den gangen skulle hver jordflekk utnyttes med dyrkede grønnsaker, bær og frukter, sier Kari Vetlesen.

Vetlesen har skrevet boka Bestemors hage. Boken er en samling med personlige historier og bilder fra hageelskere rundt i landet om deres forhold til deres bestemors hage.

Da Vetlesen var barn på 1960-tallet, ble sommerferien brukt hos besteforeldrene på landet. Store, grønne ripsbusker med perler av røde ripsbær ble høstet i bøttevis. Vetlesen forteller hvordan mormors hage var fylt med rader av bringebærbusker, solbær og stikkelsbær. Epletrær, plommetrær og pæretrær raget høyt og tett ved siden av hverandre. Fruktene skulle etter hvert finne sin vei inn på kjøkkenet. Ifølge Vetlesen var det trangere tider på 1960-tallet. Sommerferiene ble ikke brukt til fritid og avslapping på samme måte som i dag.

– Bær ble syltet og saftet. Grønnsakene renset og lagret i kjelleren. Det var rett og slett matauk og mye jobb, forteller Vetlesen.

Det var ikke hagemøbler i hagen til mormor.

– Når jeg ser for meg mormor i dag, forestiller jeg meg henne bøyd over et bed mens hun roter i jorden. Hun satt aldri stille med hendene i fanget. Det var alltid en arbeidsoppgave som ventet, forteller Vetlesen.

LES OGSÅ: Da vekkelsene ­sveipet over Bygde-­Norge kom folk springende til bedehuset

Plikter

I dag er Kari Vetlesen selv mormor. Hun har ikke hage i leiligheten sin i Oslo, men har et landsted ikke langt fra der hennes egen mormor hadde hagen sin. Hun merker forskjell på barnebarna og da hun selv var barn. Da Vetlesen var liten hadde ungene flere plikter enn dagens barn.

– Vi måtte bidra til fellesskapet. Det skulle lukes, vannes, plukkes og skrelles. Utedoen måtte tømmes. Hvis jeg ber barnebarna mine om hjelp i dag, er de gjerne med i noen minutter før de synes det er kjedelig, forteller Vetlesen.

Men det var ikke uvanlig at de stakk av fra pliktene. Trikset var å stikke av i tide, før man ble satt til en arbeidsoppgave. Det var stor frihet i hagen til mormor.

– Men lukten av nystekte vafler og saftglass som klirret lokket oss gjerne frem, humrer Vetlesen.

Kjønnsfordeling

Det er som om sommersolen fra 60- tallet fortsatt varmer Vetlesen når hun minnes sommerferiene hos mormoren.

– Det var som sommeren og sola ville vare for evig i hagen til mormor. En stor gressplen å spille ball og løpe på og bærene man kunne lure til seg, minnes Vetlesen.

Selv om det var besteforeldrene hun dro til, er det særlig mormoren hun husker for hagen. Det tror hun skyldes kjønnsfordelingen. Arbeidsoppgavene til bestefar bestod av bygging og plenklipping. Bestemoren stod for dyrkingen, sankingen, syltingen og saftingen.

– Vi hang jo i skjørtene på mormor. Hun var så trygg og omsorgsfull, forteller Vetlesen.

Hun forteller også at det var kun mormors hage som gjaldt. Mor stilte ikke i samme posisjon.

– Mor fikk holde på i hagen sin i fred, det var ikke like interessant som i hagen til mormor. Mors hage var fin, men føltes likevel litt hverdagslig, forteller Vetlesen.

LES OGSÅ: Støl på setra – det er noe med å komme tilbake til røttene

Fremmede frukter

I tillegg til å dyrke kjente norske grønnsaker, frukter og bær, eksperimenterte mormoren til Vetlesen med utenlandske frø. De fikk hun tilsendt av sine åtte søsken som utvandret til Canada på 1920-tallet.

– Hun dyrket tomater på 1930-tallet, så hun var veldig tidlig ute. Hun var eksperimentell med hagen sin, forteller Vetlesen.

Tomatene ble ikke en suksess, for de var vanskelig å få til ute i det norske klimaet uten drivhus, og folk var ikke så begeistret for de fremmede fruktene. Bestemoren fortsatte likevel med frøeksperimentene sine og dyrket mais, amerikanske blåbær og gresskar. Gresskarene, sammen med hasselnøttene fra hasseltreet, ble rekordstore. Dette området i hagen hadde mormoren kalt for «Canada»

– Mormor plantet også en kanadablåhegg som fortsatt står. Fuglene elsker de små, sure bærene og har spredd frøene, og nå vokser det kanadablåhegg overalt sier Vetlesen.

LES OGSÅ: Zero-waste bølgen skyller over landet: Nå er det ut med innpakning

Tidsmaskin i hagen

Mormoren til Vetlsesen plantet en jasminbusk for mange år siden. Den står der enda. Hver gang Vetlesen går forbi den, eller en hvilken som helst jasminbusk med sin søte lukt, går hun inn i en tidsmaskin. Minnene fra barndommen i hagen til mormor strømmer på.

– Jeg tror ikke på noe liv etter døden, annet enn at man lever videre i minnet til dem man var glad i. Og da er det fint med planter som kan minne dem om deg. Selv har jeg plantet to trær til mine barnebarn. Kanskje kan de huske meg når de går forbi trærne når de blir gamle, forteller Vetlesen.

Selv om hun har flest gode minner fra somrene i mormors hage, så var det var det ikke kun godværsdager.

– Det var jo også vepsestikk, regnværsdager og sur melk fordi vi ikke hadde kjøleskap. Men hukommelsen er jo slik at den sjalter ut det dårlige. Men det er jo godt godfølelsen kommer når jeg tenker på mormors hage, sier Vetlesen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje