Annonse
Annonse
Annonse
Søk i Edens hage

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Annonse

Hva skal vi med vepsen?

Det er tid for å irritere seg.

ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display

BILDER

Tone Birkemoe er professor i entomologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Tone Birkemoe er professor i entomologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Vis bildetekst

Tone Birkemoe

  • Tone Birkemoe er professor i entomologi på Institutt for Naturforvaltning ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) og har vært interessert i insekter hele livet.
  • Hun har jobbet i mange år med skadedyr i innendørs miljøer, som hodelus, maur og fluer.
  • Tidligere har hun arbeidet med jordlevende, virvelløse dyr fra arktiske områder.
  • I dag er Birkemoe spesielt opptatt av hvilken betydning insekter har i økosystemet og deres samspill med andre arter.
  • Sammen med Anne Sverdrup-Thygeson skriver hun på Insektologene, en forskerblogg om insektenes fantastiske verden.

En veps surrer rundt og vil spise ­maten vår. Et hyggelig måltid blir en kamp, iblandet redsel for vepse­stikk. Og det er ikke uten grunn, for vepsestikk er vondt, og for noen få av oss, også direkte farlig. Det er da vi tenker: Hva skal vi med denne vepsen? Gjør den egentlig noe nytte for seg?

La oss begynne med vepsevåken. Denne rovfuglen er sjelden å se, og er avhengig av gode vepseår for å få fram store ungekull. I Norge er den faktisk rødlistet i kategorien «sårbar». Vepsevåkens barn elsker vepse­larver, og våken angriper vepse­bolene fryktløst. Men blir ikke våken stukket da? Nei, det gjør den ikke. Den har sannsynligvis en egen vepserepellent i fjærene. Fint for våken, synd for vepsen.

Gjøkveps

Bygger man bol eller reir er det alltid noen som vil snylte. Utrolig nok har så mange som tre av våre 13 stikkevepsearter satset på et liv som gjøkveps. De henter verken mat eller bygger bol. Akkurat som den litt mer kjente gjøken legger de egg i andres reir og lar vertsfamilien gjøre jobben. Og finner de ingen vertsfamilie, blir det rett og slett ikke flere gjøkveps i området.

Allerede abonnent?
Logg inn

Prøv oss gratis i tre uker

Fyll ut med norsk mobilnummer og en e-postadresse.

Når du klikker «bestill» må du opprette en bruker som du benytter for å logge inn på ulike enheter. Dersom vi ser at du har en bruker med samme mobilnummer registrert bruker vi denne. Abonnementet stopper automatisk etter tre uker.

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Tone Birkemoe er professor i entomologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Tone Birkemoe er professor i entomologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Vis bildetekst

En veps surrer rundt og vil spise ­maten vår. Et hyggelig måltid blir en kamp, iblandet redsel for vepse­stikk. Og det er ikke uten grunn, for vepsestikk er vondt, og for noen få av oss, også direkte farlig. Det er da vi tenker: Hva skal vi med denne vepsen? Gjør den egentlig noe nytte for seg?

La oss begynne med vepsevåken. Denne rovfuglen er sjelden å se, og er avhengig av gode vepseår for å få fram store ungekull. I Norge er den faktisk rødlistet i kategorien «sårbar». Vepsevåkens barn elsker vepse­larver, og våken angriper vepse­bolene fryktløst. Men blir ikke våken stukket da? Nei, det gjør den ikke. Den har sannsynligvis en egen vepserepellent i fjærene. Fint for våken, synd for vepsen.

Gjøkveps

Bygger man bol eller reir er det alltid noen som vil snylte. Utrolig nok har så mange som tre av våre 13 stikkevepsearter satset på et liv som gjøkveps. De henter verken mat eller bygger bol. Akkurat som den litt mer kjente gjøken legger de egg i andres reir og lar vertsfamilien gjøre jobben. Og finner de ingen vertsfamilie, blir det rett og slett ikke flere gjøkveps i området.

Allerede abonnent?
Logg inn

Prøv oss gratis i tre uker

Fyll ut med norsk mobilnummer og en e-postadresse.

Når du klikker «bestill» må du opprette en bruker som du benytter for å logge inn på ulike enheter. Dersom vi ser at du har en bruker med samme mobilnummer registrert bruker vi denne. Abonnementet stopper automatisk etter tre uker.

Tone Birkemoe

  • Tone Birkemoe er professor i entomologi på Institutt for Naturforvaltning ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) og har vært interessert i insekter hele livet.
  • Hun har jobbet i mange år med skadedyr i innendørs miljøer, som hodelus, maur og fluer.
  • Tidligere har hun arbeidet med jordlevende, virvelløse dyr fra arktiske områder.
  • I dag er Birkemoe spesielt opptatt av hvilken betydning insekter har i økosystemet og deres samspill med andre arter.
  • Sammen med Anne Sverdrup-Thygeson skriver hun på Insektologene, en forskerblogg om insektenes fantastiske verden.
ANNONSE
ANNONSE
;