Søk i Edens hage

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Her er hageplantene du må holde deg unna

Er du klar for hagesesongen? Nå finnes det en ny forskrift som forteller deg hvilke hageplanter som er forbudt å plante ut i Norge.

BILDER

Rynkerose er en av de roseartene vi har som er lettest å kjenne igjen, men er i dag en av de største problemartene vi har. Hjemmehørende i Japan og Kina. Den kan vokse både krypende med underjordiske utløpere under bakken og oppover, alt etter klima og værforhold.

Rynkerose er en av de roseartene vi har som er lettest å kjenne igjen, men er i dag en av de største problemartene vi har. Hjemmehørende i Japan og Kina. Den kan vokse både krypende med underjordiske utløpere under bakken og oppover, alt etter klima og værforhold.

Foto: Åsne Hagen/Flickr
Vis bildetekst
Gullregn er en vakker plante, men kan være en trussel mot sårbare og truede arter. Planten stammer opprinnelig fra fjelltraktene i Sør- Europa. Gullregn er en mye brukt plante i norske hager. Planten blomstrer på våren med gule blomster i 10- 30 cm lange klaser.

Gullregn er en vakker plante, men kan være en trussel mot sårbare og truede arter. Planten stammer opprinnelig fra fjelltraktene i Sør- Europa. Gullregn er en mye brukt plante i norske hager. Planten blomstrer på våren med gule blomster i 10- 30 cm lange klaser.

Foto: Susanne Nilsson/Flickr
Vis bildetekst
Kjempespringfrø er en ettårig plante som normalt blir 100- 150 cm høy. Den sprer seg raskest på fuktige steder. Planten vokser raskt og danner ofte så tette bestander at andre planteslag ikke får plass. Innført fra Himalaya til Europa som prydplante.

Kjempespringfrø er en ettårig plante som normalt blir 100- 150 cm høy. Den sprer seg raskest på fuktige steder. Planten vokser raskt og danner ofte så tette bestander at andre planteslag ikke får plass. Innført fra Himalaya til Europa som prydplante.

Foto: Wassily/Wikimedia
Vis bildetekst
Kanadagullris stammer fra Nord- Amerika. Arten er svært spredningsdyktig i norsk natur og kan fortrenge andre stedegne planter. Den er en av mange plantearter en nå må bruke mye tid på å fjerne fra øyene i Oslofjorden.

Kanadagullris stammer fra Nord- Amerika. Arten er svært spredningsdyktig i norsk natur og kan fortrenge andre stedegne planter. Den er en av mange plantearter en nå må bruke mye tid på å fjerne fra øyene i Oslofjorden.

Foto: Jeevan Jose
Vis bildetekst

Disse artene er blitt forbudt

  • Rynkerose
  • Kjempebjørnekjeks
  • Tromsøpalme
  • Hagelupin
  • Sandlupin
  • Jærlupin
  • Kjempespringfrø
  • Gullregn og alpegullregn
  • Parkslirekne
  • Hybridslirekne og kjempeslirekne
  • Grønnpil og skjørpil
  • Berlinerpoppel og balsampoppel
  • Kanadagullris og kjempegullris
  • Dielsmispel
  • Sprikemispel og blomstermispel
  • Alaskakornell
  • Høstberberis
  • Prydstorklokke
  • Sølvarve og filtarve
  • Gravbergknapp og sibirbergknapp, med visse unntak.

Den nye forskriften er gjeldende fra 2016 og skal bidra til å redusere spredningen av skadelige fremmede arter i Norge. Mange vanlige hageplanter som hagelupin, kanadagullris, kjempespringfrø, rynkerose og gullregn er dermed blitt forbudt.

Dette er de første norske bestemmelsene som gjør det forbudt å selge, omsette og plante ut skadelige, fremmede arter.

LES OGSÅ: Fleire vil ha vertikale hagar

Grønne fingre en trussel

Bård Bredesen er naturforvalter i Bymiljøetaten Oslo kommune og har jobbet mye med bekjempelse av ikke-stedegne planter – de som ikke finnes naturlig i Norge og samtidig utgjør en trussel.

– Økt handel og utplanting av ikke-stedegne planter gjør at naturens sammensetning endres. Enkelte av de planteartene som var vanlige før, blir mindre vanlige, sier han.

– Er hageinteressen en trussel mot naturen vår?

– Ja. Det er bra med økende hageinteresse blant folk, men samtidig ser vi at dette betyr økt handel av fremmede arter. Noen av disse planteartene kan utkonkurrere andre arter og står derfor på svartelista over arter som ikke bør plantes ut i Norge.

Bredesen viser til svartelista som utarbeides av Artsdatabanken, og som skal gi en oversikt over hvilke arter som kan true det biologiske mangfoldet vårt. Han nevner lupin som et eksempel.

– En lupin gjør lite, men hundre gjør mye. Lupinen sprer seg så raskt og vokser så tett at andre planter sliter med å få plass, sier han.

Lupinen binder nitrogen fra lufta. Nitrogen er næring som gjør at det blir bedre vekstforhold for planten.

– Når planten råtner, frigjøres nitrogenet ut i jorda. Det gjør at planter som er avhengige av mye næring, som en del andre fremmede arter, burot og andre næringskrevende ugress, fortrenger andre planter, forteller Bredesen.

Klimaendringer avgjør

Bredesen peker på at klimaendringer er en medvirkende årsak til økende problemer med de fremmedartede, svartelistede plantene.

– Enkelte arter som tidligere ikke greide å frø seg, gjør det i dag. Lengre vekstsesong og blomstringssesong, bidrar til at planter som før ikke rakk å sette modne frø, gjør det nå. Flere varmekjære arter overlever fra en sesong til en annen, og flere plantearter rekker å frø seg flere ganger i løpet av en sesong, sier han.

LES OGSÅ: Lagde hager i skyttergravene

Internasjonal konvensjon

Norge er ikke alene om å lage et regelverk om fremmede arter. I 1993 signerte Norge sammen med 193 andre land konvensjonen om biologisk mangfold.

Ifølge konvensjonen skal Norge jobbe for å motvirke spredning av farlige arter. Det innebærer blant annet at Norge er pålagt å kartlegge skadelige arter. Men det er først i den nye loven om fremmede arter som trådte i kraft i januar i år, at Norge iverksetter et lovforbud.

Biologisk ørken

Bredesen mener det er et stort problem at hageeiere mangler kunnskap om hvilke arter som ikke bør plantes i Norge.

– Mange kjenner nok ikke til at det er et problem, og planter ut arter som medfører at naturlig vegetasjon blir borte. I Oslo ser vi for eksempel at en del hagebusker sprer seg i naturområdene. Det er blitt et stort økologisk problem, sier han.

På befaring på øyene i Oslofjorden har han sett konsekvensene av det.

– Øyene i Oslo er spesielle i nasjonal og tildels internasjonal sammenheng fordi de har et meget stort artsmangfold, med mange planter og insekter som finnes få andre steder. Vi bruker nå mye ressurser på å fjerne en del velkjente hageplanter i Oslofjorden, som hagemispel, kanadagullris, kuletistel og sibir- og gravbergknapp, sier han.

De fremmede bergknappartene er planter som er mye brukt på grønne tak, mens kuletistel og kanadagullris er en populær bedplante og hagemispel brukes i hekker.

– Hva er det mest dramatiske som kan skje?

– Alt endres totalt når noen få arter tar overhånd. Noen av de artene som ikke hører naturlig hjemme i Norge, er så spredningsdyktige at de kan ta helt over og endre økosystemet og sammensetningen av planter og dyr. Vi risikerer nærmest å få en biologisk ørken. Det er enda mer dramatisk enn om en eksisterende art blir borte.

LES OGSÅ: FN utroper 2016 til belgfruktens år.

Risikovurdering

Artsdatabankens oppgave er å gjøre økologiske risikovurderinger. De deler plantene inn i et register som består av fem kategorier og gir dem en score på en skala fra høy til ingen risiko.

De plantene som scorer høyest, får plass på den såkalte svartelisten over planter som ikke bør plantes ut i norske hager. Lisbeth Gederaas, seniorrådgiver i Artsdatabanken, er glad for at myndighetene nå kommer med skjerpede tiltak.

– Jeg vet at næringen er opptatt av å tiltrettelegge for riktig bruk av planter og vekster.

Gederaas peker på at bevisstheten i samfunnet har økt etter at de la frem den første svartelista i 2007.

– Før den tid var det ingen som tok ansvar for å formidle noe om fremmede arter, men etter 2007 har bevisstheten både blant forhandlerne og befolkningen økt. Nå lykkes vi med å formidle kunnskap. Alle må nå forholde seg til lovverket og følge aktsomhetsplikten. Vi har ikke lov til å sette ut og spre de mest skadelige, fremmede artene i norsk natur, sier Gederaas.

LES OGSÅ: To menneske og ein hund bur på 11 kvadratmeter

Fjern lupinene

Bård Bredesen mener loven først og fremst er ment for profesjonelle aktører i markedet, for å få hageselskaper og andre aktører til ikke å selge slike planter.

– Vi kan ikke forvente at alle hageeiere kjenner alle mulige planter, men om du vet at en plante du har i hagen din er en problematisk art og står på svartelista, bør du fjerne den fordi det er et økologisk problem, mener han.

Forskriften sier ikke at hageeiere må fjerne allerede eksisterende planter man har i hagen, men det er forbud mot omsetning av planter som står på forskriftens lister.

Ifølge Bredesen er det også et stort problem at det importeres planter fra utlandet, siden det kan følge med blindpassasjerer som kan gi sykdommer og parasitter som dreper annen vegetasjon.

– Vi har fått mange fremmede plantearter i dag, som for eksempel truer treslag som ask og alm. De er blitt utrydningstruet og derfor står på Artsdatabankens rødliste, sier han.

Bredesen mener løsningen er bedre kontroll over markedet.

– Derfor vil vi i størst mulig grad ha egne planteskoler og dyrke våre egne planter i Norge, sier Bredesen.

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Rynkerose er en av de roseartene vi har som er lettest å kjenne igjen, men er i dag en av de største problemartene vi har. Hjemmehørende i Japan og Kina. Den kan vokse både krypende med underjordiske utløpere under bakken og oppover, alt etter klima og værforhold.

Rynkerose er en av de roseartene vi har som er lettest å kjenne igjen, men er i dag en av de største problemartene vi har. Hjemmehørende i Japan og Kina. Den kan vokse både krypende med underjordiske utløpere under bakken og oppover, alt etter klima og værforhold.

Foto: Åsne Hagen/Flickr
Vis bildetekst
Gullregn er en vakker plante, men kan være en trussel mot sårbare og truede arter. Planten stammer opprinnelig fra fjelltraktene i Sør- Europa. Gullregn er en mye brukt plante i norske hager. Planten blomstrer på våren med gule blomster i 10- 30 cm lange klaser.

Gullregn er en vakker plante, men kan være en trussel mot sårbare og truede arter. Planten stammer opprinnelig fra fjelltraktene i Sør- Europa. Gullregn er en mye brukt plante i norske hager. Planten blomstrer på våren med gule blomster i 10- 30 cm lange klaser.

Foto: Susanne Nilsson/Flickr
Vis bildetekst
Kjempespringfrø er en ettårig plante som normalt blir 100- 150 cm høy. Den sprer seg raskest på fuktige steder. Planten vokser raskt og danner ofte så tette bestander at andre planteslag ikke får plass. Innført fra Himalaya til Europa som prydplante.

Kjempespringfrø er en ettårig plante som normalt blir 100- 150 cm høy. Den sprer seg raskest på fuktige steder. Planten vokser raskt og danner ofte så tette bestander at andre planteslag ikke får plass. Innført fra Himalaya til Europa som prydplante.

Foto: Wassily/Wikimedia
Vis bildetekst
Kanadagullris stammer fra Nord- Amerika. Arten er svært spredningsdyktig i norsk natur og kan fortrenge andre stedegne planter. Den er en av mange plantearter en nå må bruke mye tid på å fjerne fra øyene i Oslofjorden.

Kanadagullris stammer fra Nord- Amerika. Arten er svært spredningsdyktig i norsk natur og kan fortrenge andre stedegne planter. Den er en av mange plantearter en nå må bruke mye tid på å fjerne fra øyene i Oslofjorden.

Foto: Jeevan Jose
Vis bildetekst

Den nye forskriften er gjeldende fra 2016 og skal bidra til å redusere spredningen av skadelige fremmede arter i Norge. Mange vanlige hageplanter som hagelupin, kanadagullris, kjempespringfrø, rynkerose og gullregn er dermed blitt forbudt.

Dette er de første norske bestemmelsene som gjør det forbudt å selge, omsette og plante ut skadelige, fremmede arter.

LES OGSÅ: Fleire vil ha vertikale hagar

Grønne fingre en trussel

Bård Bredesen er naturforvalter i Bymiljøetaten Oslo kommune og har jobbet mye med bekjempelse av ikke-stedegne planter – de som ikke finnes naturlig i Norge og samtidig utgjør en trussel.

– Økt handel og utplanting av ikke-stedegne planter gjør at naturens sammensetning endres. Enkelte av de planteartene som var vanlige før, blir mindre vanlige, sier han.

– Er hageinteressen en trussel mot naturen vår?

– Ja. Det er bra med økende hageinteresse blant folk, men samtidig ser vi at dette betyr økt handel av fremmede arter. Noen av disse planteartene kan utkonkurrere andre arter og står derfor på svartelista over arter som ikke bør plantes ut i Norge.

Bredesen viser til svartelista som utarbeides av Artsdatabanken, og som skal gi en oversikt over hvilke arter som kan true det biologiske mangfoldet vårt. Han nevner lupin som et eksempel.

– En lupin gjør lite, men hundre gjør mye. Lupinen sprer seg så raskt og vokser så tett at andre planter sliter med å få plass, sier han.

Lupinen binder nitrogen fra lufta. Nitrogen er næring som gjør at det blir bedre vekstforhold for planten.

– Når planten råtner, frigjøres nitrogenet ut i jorda. Det gjør at planter som er avhengige av mye næring, som en del andre fremmede arter, burot og andre næringskrevende ugress, fortrenger andre planter, forteller Bredesen.

Klimaendringer avgjør

Bredesen peker på at klimaendringer er en medvirkende årsak til økende problemer med de fremmedartede, svartelistede plantene.

– Enkelte arter som tidligere ikke greide å frø seg, gjør det i dag. Lengre vekstsesong og blomstringssesong, bidrar til at planter som før ikke rakk å sette modne frø, gjør det nå. Flere varmekjære arter overlever fra en sesong til en annen, og flere plantearter rekker å frø seg flere ganger i løpet av en sesong, sier han.

LES OGSÅ: Lagde hager i skyttergravene

Internasjonal konvensjon

Norge er ikke alene om å lage et regelverk om fremmede arter. I 1993 signerte Norge sammen med 193 andre land konvensjonen om biologisk mangfold.

Ifølge konvensjonen skal Norge jobbe for å motvirke spredning av farlige arter. Det innebærer blant annet at Norge er pålagt å kartlegge skadelige arter. Men det er først i den nye loven om fremmede arter som trådte i kraft i januar i år, at Norge iverksetter et lovforbud.

Biologisk ørken

Bredesen mener det er et stort problem at hageeiere mangler kunnskap om hvilke arter som ikke bør plantes i Norge.

– Mange kjenner nok ikke til at det er et problem, og planter ut arter som medfører at naturlig vegetasjon blir borte. I Oslo ser vi for eksempel at en del hagebusker sprer seg i naturområdene. Det er blitt et stort økologisk problem, sier han.

På befaring på øyene i Oslofjorden har han sett konsekvensene av det.

– Øyene i Oslo er spesielle i nasjonal og tildels internasjonal sammenheng fordi de har et meget stort artsmangfold, med mange planter og insekter som finnes få andre steder. Vi bruker nå mye ressurser på å fjerne en del velkjente hageplanter i Oslofjorden, som hagemispel, kanadagullris, kuletistel og sibir- og gravbergknapp, sier han.

De fremmede bergknappartene er planter som er mye brukt på grønne tak, mens kuletistel og kanadagullris er en populær bedplante og hagemispel brukes i hekker.

– Hva er det mest dramatiske som kan skje?

– Alt endres totalt når noen få arter tar overhånd. Noen av de artene som ikke hører naturlig hjemme i Norge, er så spredningsdyktige at de kan ta helt over og endre økosystemet og sammensetningen av planter og dyr. Vi risikerer nærmest å få en biologisk ørken. Det er enda mer dramatisk enn om en eksisterende art blir borte.

LES OGSÅ: FN utroper 2016 til belgfruktens år.

Risikovurdering

Artsdatabankens oppgave er å gjøre økologiske risikovurderinger. De deler plantene inn i et register som består av fem kategorier og gir dem en score på en skala fra høy til ingen risiko.

De plantene som scorer høyest, får plass på den såkalte svartelisten over planter som ikke bør plantes ut i norske hager. Lisbeth Gederaas, seniorrådgiver i Artsdatabanken, er glad for at myndighetene nå kommer med skjerpede tiltak.

– Jeg vet at næringen er opptatt av å tiltrettelegge for riktig bruk av planter og vekster.

Gederaas peker på at bevisstheten i samfunnet har økt etter at de la frem den første svartelista i 2007.

– Før den tid var det ingen som tok ansvar for å formidle noe om fremmede arter, men etter 2007 har bevisstheten både blant forhandlerne og befolkningen økt. Nå lykkes vi med å formidle kunnskap. Alle må nå forholde seg til lovverket og følge aktsomhetsplikten. Vi har ikke lov til å sette ut og spre de mest skadelige, fremmede artene i norsk natur, sier Gederaas.

LES OGSÅ: To menneske og ein hund bur på 11 kvadratmeter

Fjern lupinene

Bård Bredesen mener loven først og fremst er ment for profesjonelle aktører i markedet, for å få hageselskaper og andre aktører til ikke å selge slike planter.

– Vi kan ikke forvente at alle hageeiere kjenner alle mulige planter, men om du vet at en plante du har i hagen din er en problematisk art og står på svartelista, bør du fjerne den fordi det er et økologisk problem, mener han.

Forskriften sier ikke at hageeiere må fjerne allerede eksisterende planter man har i hagen, men det er forbud mot omsetning av planter som står på forskriftens lister.

Ifølge Bredesen er det også et stort problem at det importeres planter fra utlandet, siden det kan følge med blindpassasjerer som kan gi sykdommer og parasitter som dreper annen vegetasjon.

– Vi har fått mange fremmede plantearter i dag, som for eksempel truer treslag som ask og alm. De er blitt utrydningstruet og derfor står på Artsdatabankens rødliste, sier han.

Bredesen mener løsningen er bedre kontroll over markedet.

– Derfor vil vi i størst mulig grad ha egne planteskoler og dyrke våre egne planter i Norge, sier Bredesen.

Disse artene er blitt forbudt

  • Rynkerose
  • Kjempebjørnekjeks
  • Tromsøpalme
  • Hagelupin
  • Sandlupin
  • Jærlupin
  • Kjempespringfrø
  • Gullregn og alpegullregn
  • Parkslirekne
  • Hybridslirekne og kjempeslirekne
  • Grønnpil og skjørpil
  • Berlinerpoppel og balsampoppel
  • Kanadagullris og kjempegullris
  • Dielsmispel
  • Sprikemispel og blomstermispel
  • Alaskakornell
  • Høstberberis
  • Prydstorklokke
  • Sølvarve og filtarve
  • Gravbergknapp og sibirbergknapp, med visse unntak.
;