Søk i Edens hage

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Frø og fett på brett

Anne Havåg Holter-Hovind har gjort hagen sin om til en kvitrende oase.

BILDER

Anne Havåg Holter-Hovind hadde én rødstrupe på besøk i fjor vinter. Rødstrupen liker solsikkefrø, hirse, nøtter, frukt, brød og fett.

Anne Havåg Holter-Hovind hadde én rødstrupe på besøk i fjor vinter. Rødstrupen liker solsikkefrø, hirse, nøtter, frukt, brød og fett.

Foto: Anne Havåg Holter-Hovind
Vis bildetekst
Fuglekassen ar hun tegnet selv.

Fuglekassen ar hun tegnet selv.

Foto: Dorthe Karlsen
Vis bildetekst
Ekorn liker mye av den samme maten som fugl, så om hagen din blir attraktiv for de fjærkledde kommer gjerne den lille, røde gnageren etter

Ekorn liker mye av den samme maten som fugl, så om hagen din blir attraktiv for de fjærkledde kommer gjerne den lille, røde gnageren etter

Foto: Anne Havåg Holter-Hovind
Vis bildetekst
Hjemmelagede meiseboller er enkelt å lage og populært blant fuglene. (Se oppskrift på edenshage.no).

Hjemmelagede meiseboller er enkelt å lage og populært blant fuglene. (Se oppskrift på edenshage.no).

Foto: Anne Havåg Holter-Hovind
Vis bildetekst

Få kvitter i hagen

  • Kjøp en fuglemater og solsikkefrø. Heng den i eller i nærheten av et tre eller en busk.
  • Rengjør materen for fuglebæsj ca. én gang i måneden.
  • La hagen ha noen trær og busker, da trives fuglene bedre.
  • Anne Havåg Holter-Hovind er aktuell med boken Fuglefryd.
  • Holter-Hovind

Minst ti fuglematere og fuglebrett står rundt i den frodige hagen på Nordstrand i Oslo. Brunt, gult og rødt dekker bakken under trærne. Hagen er på vei mot vinterdvalen. På taket sitter ti duer. På et bredt midt i hagen er det servert solsikkefrø og nøtter.

– Det er bare de dristigste som tør å komme frem hit foran stuevinduene, sier Anne Havåg Holter-Hovind og ser ut gjennom ruta.

Like etter spretter en liten, modig kjøttmeis opp på brettet. Meisene nipper i seg litt peanøtter og solsikkefrø. Rundt maten er det pyntet med lyng.

– Det blir enda koseligere med litt pynt, noen blomster, et bånd, eller en fin fuglemater. Det er også viktig for å kunne ta fine bilder. For meg som blogger, er det veldig viktig. Det er gjennom bildene jeg kan fortelle mest, sier Holter-Hovind og griper kamera, som hun har liggende klart.


– Jo bredere buffé du har, desto flere gjester er det sannsynlig at du får.

Anne Havåg Holter-Hovind


Hun driver Norges mest populære hageblogg og fuglene er blitt et fast innslag.

– Alle som er interessert i fugl burde dele bildene sine på sosiale medier. Det blir morsommere når man kan dele opplevelsene med noen og få tilbakemeldinger, sier hun.

Hun åpner stuedøren på gløtt. Fuglen skvetter og flyr bort. Hun blir stående noen sekunder og vips, der sitter meisene igjen.

– Solsikkefrø er en sikker vinner. Du kan også vurdere meisebolle og peanøtter, sier Holter-Hovind og knipser et par tre bilder av meisen gjennom dørsprekken.

LES OGSÅ: Flere stikker fingeren i jorda

Fuglevekkelse

Fuglelidenskapen startet en februardag for åtte år siden. Holter-Hovind og mannen sto ute i den nye hagen sin. Plutselig fikk hun øye på en fjærkledd liten kropp som landet med tynne små, ben på en gren. Snart der hun en til sittende i et annet tre.

– Det var noe med fuglenes nærvær. Plutselig var jeg helt betatt, forteller Holter-Hovind.

Hun kunne nesten ingen ting om de vingekledde. Planter og blomster hadde hun alltid vært god på, men av fugler kjente hun nesten ikke til noen arter.

– Da begynte jeg å legge ut mat. Så tok jeg bilder av dem for å finne ut hvilke arter det var.

Hun gikk til innkjøp av en fuglebok med oversikt over 900 ulike arter.

– Det var ikke lurt, for hvor skulle jeg begynne? Det er mye lurere å kjøpe en enklere bok i starten for man skal jo klare å finne frem til rett fugl. Det er jo som regel de mest vanlige artene man får besøk av likevel, sier hun.

LES OGSÅ: Derfor strømmer vi til parsellene

À la carte

Holter-Hovind heller solsikkefrø i en av de mange fuglematerne hun har kjøpt. Men hun har også flere andre godsaker å by sine små venner på.

Brødbiter, lettkokte havregryn, rosiner, korn, nøtter, fett og frukt. Hun lager også egne meiseboller om vinteren, den nyeste sorten har hun bringebær i.

– Jo bredere buffé du har, desto flere gjester er det sannsynlig at du får. Fuglene liker litt ulike ting, og har ulike favoritter. Men det er viktig at maten er god, for mugg og råte er farlig for fuglene. Bortsett fra på frukt, da spiser de bare rundt, sier Holter-Hovind.

Hvordan og hvor fuglematen serveres er heller ikke tilfeldig. Åpne plasser er fuglenes fiende, her er de et lett bytte for rovdyr.


– Fuglene liker å ha grener og blader de kan sitte på. Da får de oversikt og har noe å gjemme seg bak om de føler seg truet.

Anne Havåg Holter-Hovind


– Fuglene liker å ha grener og blader de kan sitte på. Da får de oversikt og har noe å gjemme seg bak om de føler seg truet, forklarer Holter-Hovind.

Det hender hun får hendvedelser fra folk som sier fuglene ikke vil komme til dem. Sannsynligvis er det ikke personlig. Mange henger fuglebrettet helt inntil et vindu der de går forbi hele tiden, da er det ikke så rart om frøene blir stående utrørt, sier Holter-Hovind og forklarer:

– En åpen plass, der menneskene beveger seg hele tiden og det er 20 m til nærmeste tre – det er kjempeskummelt for en fugl. Da er den fritt vil.

Vilt selskap

Å mate fuglene er likevel ikke noe hun først og fremst gjør for fuglenes skyld.

– Jeg vil gi fuglene god mat, men først og fremst gjør jeg det fordi det er hyggelig å ha dem i hagen. Det gir hagen liv og det er koselig å se dem sitte der på fuglemateren eller på en tallerken med frø, sier Holter-Hovind.

Hun er ikke alene om det. Ornitolog Jan Erik Røer sier folk over hele verden legger ut mat til fugl.

– I Sør- og Mellom-Amerika henger man ut automater med sukkernektar i til kolibrier. I afrikanske land har jeg sett folk legge ut meloner og annen frukt som fuglene der er vant til. Både der og her i Norge er dette noe vi i størst grad gjør for vår egen skyld, fuglene er i utgangspunktet ikke avhengig av at vi gir dem mat. Men det er ikke noe galt i å gjøre det. Jeg gjør det faktisk selv.


– Fuglene er de ville skapningene vi kommer nærmest.

Ornitolog Jan Erik Røer


Røer mener det er mange grunner til at mennesker ofte blir veldig fascinert av småfugl.

– Fuglene er de ville skapningene vi kommer nærmest. I tillegg kan det komme så mange forskjellige arter på brettet ditt, det gjør det ekstra spennende. De er også vakre, levende vesener, som det er selskap i, sier Røer

LES OGSÅ: Naboer startet matkollektiv

Helårsservering

I hagen til Holter-Hovind er det dekket på fuglebrettene året rundt. At fuglene bare skal mates om vinteren mener hun er en myte.

– Om vinteren er det er lite mat å finne, og fuglene er litt som polfarere: De må spise mye for å kunne holde varmen i kulda. Men det er ikke noe i veien for å mate dem resten av året, også.

– Har du noen favorittfugl?

– Svarttrosten, den synger fint også har den kult kroppsspråk.

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Anne Havåg Holter-Hovind hadde én rødstrupe på besøk i fjor vinter. Rødstrupen liker solsikkefrø, hirse, nøtter, frukt, brød og fett.

Anne Havåg Holter-Hovind hadde én rødstrupe på besøk i fjor vinter. Rødstrupen liker solsikkefrø, hirse, nøtter, frukt, brød og fett.

Foto: Anne Havåg Holter-Hovind
Vis bildetekst
Fuglekassen ar hun tegnet selv.

Fuglekassen ar hun tegnet selv.

Foto: Dorthe Karlsen
Vis bildetekst
Ekorn liker mye av den samme maten som fugl, så om hagen din blir attraktiv for de fjærkledde kommer gjerne den lille, røde gnageren etter

Ekorn liker mye av den samme maten som fugl, så om hagen din blir attraktiv for de fjærkledde kommer gjerne den lille, røde gnageren etter

Foto: Anne Havåg Holter-Hovind
Vis bildetekst
Hjemmelagede meiseboller er enkelt å lage og populært blant fuglene. (Se oppskrift på edenshage.no).

Hjemmelagede meiseboller er enkelt å lage og populært blant fuglene. (Se oppskrift på edenshage.no).

Foto: Anne Havåg Holter-Hovind
Vis bildetekst

Minst ti fuglematere og fuglebrett står rundt i den frodige hagen på Nordstrand i Oslo. Brunt, gult og rødt dekker bakken under trærne. Hagen er på vei mot vinterdvalen. På taket sitter ti duer. På et bredt midt i hagen er det servert solsikkefrø og nøtter.

– Det er bare de dristigste som tør å komme frem hit foran stuevinduene, sier Anne Havåg Holter-Hovind og ser ut gjennom ruta.

Like etter spretter en liten, modig kjøttmeis opp på brettet. Meisene nipper i seg litt peanøtter og solsikkefrø. Rundt maten er det pyntet med lyng.

– Det blir enda koseligere med litt pynt, noen blomster, et bånd, eller en fin fuglemater. Det er også viktig for å kunne ta fine bilder. For meg som blogger, er det veldig viktig. Det er gjennom bildene jeg kan fortelle mest, sier Holter-Hovind og griper kamera, som hun har liggende klart.


– Jo bredere buffé du har, desto flere gjester er det sannsynlig at du får.

Anne Havåg Holter-Hovind


Hun driver Norges mest populære hageblogg og fuglene er blitt et fast innslag.

– Alle som er interessert i fugl burde dele bildene sine på sosiale medier. Det blir morsommere når man kan dele opplevelsene med noen og få tilbakemeldinger, sier hun.

Hun åpner stuedøren på gløtt. Fuglen skvetter og flyr bort. Hun blir stående noen sekunder og vips, der sitter meisene igjen.

– Solsikkefrø er en sikker vinner. Du kan også vurdere meisebolle og peanøtter, sier Holter-Hovind og knipser et par tre bilder av meisen gjennom dørsprekken.

LES OGSÅ: Flere stikker fingeren i jorda

Fuglevekkelse

Fuglelidenskapen startet en februardag for åtte år siden. Holter-Hovind og mannen sto ute i den nye hagen sin. Plutselig fikk hun øye på en fjærkledd liten kropp som landet med tynne små, ben på en gren. Snart der hun en til sittende i et annet tre.

– Det var noe med fuglenes nærvær. Plutselig var jeg helt betatt, forteller Holter-Hovind.

Hun kunne nesten ingen ting om de vingekledde. Planter og blomster hadde hun alltid vært god på, men av fugler kjente hun nesten ikke til noen arter.

– Da begynte jeg å legge ut mat. Så tok jeg bilder av dem for å finne ut hvilke arter det var.

Hun gikk til innkjøp av en fuglebok med oversikt over 900 ulike arter.

– Det var ikke lurt, for hvor skulle jeg begynne? Det er mye lurere å kjøpe en enklere bok i starten for man skal jo klare å finne frem til rett fugl. Det er jo som regel de mest vanlige artene man får besøk av likevel, sier hun.

LES OGSÅ: Derfor strømmer vi til parsellene

À la carte

Holter-Hovind heller solsikkefrø i en av de mange fuglematerne hun har kjøpt. Men hun har også flere andre godsaker å by sine små venner på.

Brødbiter, lettkokte havregryn, rosiner, korn, nøtter, fett og frukt. Hun lager også egne meiseboller om vinteren, den nyeste sorten har hun bringebær i.

– Jo bredere buffé du har, desto flere gjester er det sannsynlig at du får. Fuglene liker litt ulike ting, og har ulike favoritter. Men det er viktig at maten er god, for mugg og råte er farlig for fuglene. Bortsett fra på frukt, da spiser de bare rundt, sier Holter-Hovind.

Hvordan og hvor fuglematen serveres er heller ikke tilfeldig. Åpne plasser er fuglenes fiende, her er de et lett bytte for rovdyr.


– Fuglene liker å ha grener og blader de kan sitte på. Da får de oversikt og har noe å gjemme seg bak om de føler seg truet.

Anne Havåg Holter-Hovind


– Fuglene liker å ha grener og blader de kan sitte på. Da får de oversikt og har noe å gjemme seg bak om de føler seg truet, forklarer Holter-Hovind.

Det hender hun får hendvedelser fra folk som sier fuglene ikke vil komme til dem. Sannsynligvis er det ikke personlig. Mange henger fuglebrettet helt inntil et vindu der de går forbi hele tiden, da er det ikke så rart om frøene blir stående utrørt, sier Holter-Hovind og forklarer:

– En åpen plass, der menneskene beveger seg hele tiden og det er 20 m til nærmeste tre – det er kjempeskummelt for en fugl. Da er den fritt vil.

Vilt selskap

Å mate fuglene er likevel ikke noe hun først og fremst gjør for fuglenes skyld.

– Jeg vil gi fuglene god mat, men først og fremst gjør jeg det fordi det er hyggelig å ha dem i hagen. Det gir hagen liv og det er koselig å se dem sitte der på fuglemateren eller på en tallerken med frø, sier Holter-Hovind.

Hun er ikke alene om det. Ornitolog Jan Erik Røer sier folk over hele verden legger ut mat til fugl.

– I Sør- og Mellom-Amerika henger man ut automater med sukkernektar i til kolibrier. I afrikanske land har jeg sett folk legge ut meloner og annen frukt som fuglene der er vant til. Både der og her i Norge er dette noe vi i størst grad gjør for vår egen skyld, fuglene er i utgangspunktet ikke avhengig av at vi gir dem mat. Men det er ikke noe galt i å gjøre det. Jeg gjør det faktisk selv.


– Fuglene er de ville skapningene vi kommer nærmest.

Ornitolog Jan Erik Røer


Røer mener det er mange grunner til at mennesker ofte blir veldig fascinert av småfugl.

– Fuglene er de ville skapningene vi kommer nærmest. I tillegg kan det komme så mange forskjellige arter på brettet ditt, det gjør det ekstra spennende. De er også vakre, levende vesener, som det er selskap i, sier Røer

LES OGSÅ: Naboer startet matkollektiv

Helårsservering

I hagen til Holter-Hovind er det dekket på fuglebrettene året rundt. At fuglene bare skal mates om vinteren mener hun er en myte.

– Om vinteren er det er lite mat å finne, og fuglene er litt som polfarere: De må spise mye for å kunne holde varmen i kulda. Men det er ikke noe i veien for å mate dem resten av året, også.

– Har du noen favorittfugl?

– Svarttrosten, den synger fint også har den kult kroppsspråk.

Få kvitter i hagen

  • Kjøp en fuglemater og solsikkefrø. Heng den i eller i nærheten av et tre eller en busk.
  • Rengjør materen for fuglebæsj ca. én gang i måneden.
  • La hagen ha noen trær og busker, da trives fuglene bedre.
  • Anne Havåg Holter-Hovind er aktuell med boken Fuglefryd.
  • Holter-Hovind
;