Søk i Edens hage

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Flere enn ti på taket

Tell en fugl og tenk på naturen.

Edens Hage

  • En serie om hage, natur, miljø og bærekraft.
  • I dag: Fugletelling.
  • Denne helgen kan du telle ved foringsplassen eller i hagen. Du kan også ta med fugler som flyr over området eller som du ser på avstand. Notér det høyeste antallet du ser av hver art samtidig og registrer det på fuglevennen.no. En av målsettingene med hagefugletellingen er å rette søkelyset på hvordan klimaendringer endrer artssammensetningen for overvintrende fugler i Norge og Norden.

Sju varmegrader, varm vind. Det var været som møtte Morten Ree i Meldal da han dro på jobben på Norsk ornitologisk forening nå på torsdag. Ikke 30 minus og pakket med snø, som han minnes fra barndomsårene i bygda.

For tredje år på rad ble det i 2016 satt globale varmerekorder. Fjoråret var det varmeste som noensinne har blitt registrert på jorden. De siste årene er det målt eksepsjonelt høye overflatetemperaturer på jorden, skriver forskning.no.

A-meis-ing

Fugleeksperten Morten Ree er en av dem som har oversikten over fuglelivet i Norge. For tiende året på rad skal småfuglene registreres i den store hagefugltellingen. Det skjer denne helgen. Norsk Ornitologisk Forening (NOF) regner med at rundt 7.000 vil delta og tror at minst 350.000 fugler blir talt.

– Meisebestanden går tilbake, dessverre. Det var en skikkelig knekk i fjor, sier Ree.

Våren 2015 var nemlig uvanlig kald og sein. En av konsekvensene var at insektene ikke kom før bortimot juli. Meisene spiser frø på vinteren, mens om sommeren er det larver og insekter som gjelder, og disse er helt nødvendig for at ungene skal få nok næringsrik mat for å vokse opp.

– Mange fugler fikk ikke lagt egg, eller måtte gi opp reiret for å skaffe mat til seg selv. Mange av ungene som ble klekket, døde, forklarer han.

LES OGSÅ: Bærfilosofi

På topp

Men Morten Ree forventer oppgang igjen, fordi hekkesesongen i fjor var god med varmere vær og masse larver og insekter tilgjengelig for å mate fugleungene.

Uansett er det de samme fjærkledde som har tronet på toppen alle årene ­fugletellingen har pågått – kjøttmeis, blåmeis og skjære – i den rekkefølgen.

Endring

Naturen er i konstant endring. Det har den alltid vært, det er ikke noe unaturlig at det svinger, sier Ree.

Men nå går det fort. Somrene er kaldere og vintrene mildere. Det er også en grunn til at målet med fuglemanntallet ikke bare er å lage statistikk. Utgangspunktet var å spre kunnskap og glede, for nordmenn liker å mate småfuglene. Men det er blitt like viktig å åpne øynene på folk for hva klimaendringene gjør med naturen – og småfuglene. Mange fuglearter klarer ikke å endre atferd og økologiske strategier som kreves for å tilpasse seg nye forhold, eller store variasjoner. Flere, som egentlig er trekkfugler, velger for eksempel å bli, eller i hvert fall å utsette sydenturen.

– De klarer seg her, men plutselig kan det komme en kuldeperiode, og da vil mange av dem dø, sier Ree.

Alle insektspisende fugler drar ut av landet i august og september. Når den første frostnatta kommer, er det stans i mattilførselen, og de må trekke til steder der det er mat å få. De flyr som regel helt ned til det afrikanske kontinentet. Så kommer de tilbake når insektene er på larvestadiet, og er god mat.

LES OGSÅ: Denne flua har vunnet fire nobelpriser

Forvirrende

Det ustabile klimaet kan forvirre. April er nå stort sett som en gammeldags mai måned for utvikling av larven, ifølge Ree. Det vil si at trekkfuglene rett og slett kan komme for seint tilbake til Norge, når larvestadiet allerede er ferdig.

– Men du må gå på nett og se på fuglerestauranten, sier Morten Ree. Sammen med zoom.no har Norsk Ornitologisk Forening en «døgnåpen» restaurant». Et overvåkningskamera er plassert i en hage på Nesodden, der det er laget en fôringsplass helt i skogkanten. Du kan også se fra foringsplassen til et hønsehaukpar, og redet til en havørn.

– Folk er helt hekta, sier han.

Og engasjerte. Det viste seg da det ble dramatikk på direktesendt TV fra et havørn-reir i fjor. Det ble ramaskrik da den største ungen i reiret spiste den minste.

– Da fikk vi kjeft for ikke å gripe inn. Men naturen må gå sin gang, og naturen er brutal. Og det som skjedde er faktisk mer regelen enn unntaket.

Fjerner oss

Fugleentusiasten Ree ­mener vi fjerner oss mer og mer fra ­naturen. Selv om mange er ivrige naturbrukere, kanskje mer enn før. For nå har folk bedre tid.

– For hundre år siden, da måtte folk tenke på levebrødet, de jobbet på lørdager og hadde ikke tid til å gå på turer i marka og nyte naturen.

Selv ble han hekta etter å ha tilbrakt barndommens somre på en seter i Trollheimen. Denne helgen skal han følge med på hva fugleinteresserte melder inn. Kanskje en mongolturteldue? Sterke vinder fra øst sist vinter førte nemlig til at uvanlig mange sibirske hekkefugler kom til Norge, forklarer han. Blant annet en svartstrupetrost og den sjeldne hvithodespurven, som vanligvis trekker mot Asia.

– Og kanskje flere er så heldig og får sett stjertmeisa. Den er nydelig!

ANNONSE
ANNONSE

Sju varmegrader, varm vind. Det var været som møtte Morten Ree i Meldal da han dro på jobben på Norsk ornitologisk forening nå på torsdag. Ikke 30 minus og pakket med snø, som han minnes fra barndomsårene i bygda.

For tredje år på rad ble det i 2016 satt globale varmerekorder. Fjoråret var det varmeste som noensinne har blitt registrert på jorden. De siste årene er det målt eksepsjonelt høye overflatetemperaturer på jorden, skriver forskning.no.

A-meis-ing

Fugleeksperten Morten Ree er en av dem som har oversikten over fuglelivet i Norge. For tiende året på rad skal småfuglene registreres i den store hagefugltellingen. Det skjer denne helgen. Norsk Ornitologisk Forening (NOF) regner med at rundt 7.000 vil delta og tror at minst 350.000 fugler blir talt.

– Meisebestanden går tilbake, dessverre. Det var en skikkelig knekk i fjor, sier Ree.

Våren 2015 var nemlig uvanlig kald og sein. En av konsekvensene var at insektene ikke kom før bortimot juli. Meisene spiser frø på vinteren, mens om sommeren er det larver og insekter som gjelder, og disse er helt nødvendig for at ungene skal få nok næringsrik mat for å vokse opp.

– Mange fugler fikk ikke lagt egg, eller måtte gi opp reiret for å skaffe mat til seg selv. Mange av ungene som ble klekket, døde, forklarer han.

LES OGSÅ: Bærfilosofi

På topp

Men Morten Ree forventer oppgang igjen, fordi hekkesesongen i fjor var god med varmere vær og masse larver og insekter tilgjengelig for å mate fugleungene.

Uansett er det de samme fjærkledde som har tronet på toppen alle årene ­fugletellingen har pågått – kjøttmeis, blåmeis og skjære – i den rekkefølgen.

Endring

Naturen er i konstant endring. Det har den alltid vært, det er ikke noe unaturlig at det svinger, sier Ree.

Men nå går det fort. Somrene er kaldere og vintrene mildere. Det er også en grunn til at målet med fuglemanntallet ikke bare er å lage statistikk. Utgangspunktet var å spre kunnskap og glede, for nordmenn liker å mate småfuglene. Men det er blitt like viktig å åpne øynene på folk for hva klimaendringene gjør med naturen – og småfuglene. Mange fuglearter klarer ikke å endre atferd og økologiske strategier som kreves for å tilpasse seg nye forhold, eller store variasjoner. Flere, som egentlig er trekkfugler, velger for eksempel å bli, eller i hvert fall å utsette sydenturen.

– De klarer seg her, men plutselig kan det komme en kuldeperiode, og da vil mange av dem dø, sier Ree.

Alle insektspisende fugler drar ut av landet i august og september. Når den første frostnatta kommer, er det stans i mattilførselen, og de må trekke til steder der det er mat å få. De flyr som regel helt ned til det afrikanske kontinentet. Så kommer de tilbake når insektene er på larvestadiet, og er god mat.

LES OGSÅ: Denne flua har vunnet fire nobelpriser

Forvirrende

Det ustabile klimaet kan forvirre. April er nå stort sett som en gammeldags mai måned for utvikling av larven, ifølge Ree. Det vil si at trekkfuglene rett og slett kan komme for seint tilbake til Norge, når larvestadiet allerede er ferdig.

– Men du må gå på nett og se på fuglerestauranten, sier Morten Ree. Sammen med zoom.no har Norsk Ornitologisk Forening en «døgnåpen» restaurant». Et overvåkningskamera er plassert i en hage på Nesodden, der det er laget en fôringsplass helt i skogkanten. Du kan også se fra foringsplassen til et hønsehaukpar, og redet til en havørn.

– Folk er helt hekta, sier han.

Og engasjerte. Det viste seg da det ble dramatikk på direktesendt TV fra et havørn-reir i fjor. Det ble ramaskrik da den største ungen i reiret spiste den minste.

– Da fikk vi kjeft for ikke å gripe inn. Men naturen må gå sin gang, og naturen er brutal. Og det som skjedde er faktisk mer regelen enn unntaket.

Fjerner oss

Fugleentusiasten Ree ­mener vi fjerner oss mer og mer fra ­naturen. Selv om mange er ivrige naturbrukere, kanskje mer enn før. For nå har folk bedre tid.

– For hundre år siden, da måtte folk tenke på levebrødet, de jobbet på lørdager og hadde ikke tid til å gå på turer i marka og nyte naturen.

Selv ble han hekta etter å ha tilbrakt barndommens somre på en seter i Trollheimen. Denne helgen skal han følge med på hva fugleinteresserte melder inn. Kanskje en mongolturteldue? Sterke vinder fra øst sist vinter førte nemlig til at uvanlig mange sibirske hekkefugler kom til Norge, forklarer han. Blant annet en svartstrupetrost og den sjeldne hvithodespurven, som vanligvis trekker mot Asia.

– Og kanskje flere er så heldig og får sett stjertmeisa. Den er nydelig!

Edens Hage

  • En serie om hage, natur, miljø og bærekraft.
  • I dag: Fugletelling.
  • Denne helgen kan du telle ved foringsplassen eller i hagen. Du kan også ta med fugler som flyr over området eller som du ser på avstand. Notér det høyeste antallet du ser av hver art samtidig og registrer det på fuglevennen.no. En av målsettingene med hagefugletellingen er å rette søkelyset på hvordan klimaendringer endrer artssammensetningen for overvintrende fugler i Norge og Norden.
;