Dersom eggdonasjon og embryodonasjon skal avgjerast på bakrommet på Stortinget, kan vi sjå langt etter ein brei debatt.

Utviklingsministeren er tindrande tydeleg: Sjølv om ein tilsett i ein palestinsk organisasjon blir dømt for terrordrap, vil ikkje han kutte støtta til landbruksorganisasjonen.

«I året som kommer vil vi i kirken gi ekstra oppmerksomhet til dåpen. Hva har vi i dåpen? Hvorfor skal vi døpes?» Slik begynner brevet biskopene sammen har sendt til alle menigheter i Den norske kirke for at det skal leses opp i gudstjenesten en av søndagene i begynnelsen av dette året. Brevet har fått mye oppmerksomhet. Vårt Land har trykket kraftfulle kritikker fra flere teologer, og på facebook gløder det: Dårlig språk! Rotete! Ikke teologisk nok! For teologisk! For langt. For kort. Ja, og alt annet er i grunnen galt med brevet, mener mange. Det er en vanskelig sjanger å skrive i, og når tolv biskoper skal bli enige om en slik tekst, er det ikke vanskelig å forstå at den kan få noe preg av kompromisser. MEN! Det er et svært viktig brev. For vi ser med uro at færre barn blir døpt, at flere foreldre velger dåpen bort. Bevisst eller ubevisst. Vi vet ikke hvorfor det er sånn, vi har våre teorier, men det er hevet over en hver tvil at vi, som en kirke som tror at dåpen forener oss med Kristus, frelser oss fra dødens makt, gir tilgivelse for synder og løfte om evig liv, vi har all grunn til å gi ekstra oppmerksomhet til dåpen.

Nils Henrik Asheims Salmenes bok var en mektig opplevelse i Oslo domkirke – om det vanskelige forholdet til Gud.