– Å dyrke på takene er en vinn-vinn-situasjon. Helene Gallis i Nabolagshager vil opp på takene i Oslo å gjøre dem grønne.
Det er mange grunner til at takdyrking i byene er viktig. Arealene er knappe, det finnes ikke lenger plass på bakkeplan. Derimot er det mange store tak som ingen bruker til noe som helst, tilgjengelig. Hele 14 millioner kvadratmeter, bare i hovedstaden, har Bymiljøetaten regnet ut.
– Så potensialet er enormt. Ikke minst fordi takflatene har så fantastiske solforhold – en luksus i stadig mer trangbodde byer, sier Helene Gallis. Hun er leder for Nabolagshager, et urbant senter for dyrking, byøkologisk innovasjon og grønt nærmiljøengasjement.
– Vi produserer mye kvalitetsmat her til lands, men mye kjøres og flys inn fra Sør-Europa og enda fjernere himmelstrøk. Med mer matproduksjon i byen der forbrukerne bor, kan vi tilby ureiste nisjeprodukter og gode smaksopplevelser.
Hun mener det er viktig å få fortgang i å utnytte takflatene for å få en grønnere by.
– Vi ser at arkitekter og landskapsarkitekter ofte har de riktige visjonene og tegner inn flotte grøntanlegg når bygg skal planlegges. Her ser de for seg at naboer skal møtes over gulrotdyrking og tomathøsting, men har sjelden tenkt særlig over hvordan dette skal foregå i praksis. Skal driften av borettslagets grøntanlegg skje på dugnad, og har beboerne faktisk tiden og kunnskapen som trengs for å få det til? Det samme gjelder takhager som planlegges på næringsbygg, mange forventer at dette skal være tilnærmet vedlikeholdsfritt.
– Men vi som har erfaring med dyrking vet at dette krever tid, omsorg og ikke minst kompetanse, understreker hun.

Bedre byliv med grønne tak

Les dagens papirutgave

Mer fra: