Det rene hjertet

Marias blomst, liljen, er regnet som verdens eldste kulturplante og symboliserer ofte renhet og uskyld. Men den er også sneglenes favoritt.

Reportasje

«Se på liljene på marken, hvordan de vokser!" sa Jesus ifølge Matteus, «-selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem».

Av alle plantene som nevnes i Bibelen er Liljen en av dem som nevnes oftest. Den er også en av de mest omdiskuterte artene, for hvilken type lilje er det bibelforfatterne egentlig mener? Det finnes ikke noe klart svar, men en av de mulige kandidatene er Jomfru Marias hvite lilje, Lilium Candidum, madonnaliljen.

Renhet

Blomsten er blitt kalt verdens eldste kulturplante og allerede for t2.000 år siden visste man å trekke ut liljens gode duft ved hjelp av olivenolje.

Man vet at liljen har eksistert i over 5.000 år og den er blant annet avbildet på fem veggmalerier i Pompeii og gamle egyptiske relieffer. I kirkekunsten brukes den ofte som et symbol på renhet og hun er oppkalt etter jomfru Maria.

Medisin

Liljen kom til Europa som legemiddel med romerske soldater. Deres militærlege Dioskorides (rundt 40–90 e.Kr.) har en detaljert oppskrift på en salve hvor en av ingrediensene er tusen liljer. Salven skulle være egnet til å kurere hudlidelser og kvinnelige underlivsplager.

Liljen har vært aktivt brukt i andre medisinske sammenhenger, blant annet til hjelp mot flass, krypdyrbitt, brannsår, lepra og testikkelbetennelse. Noen har ment at stoffer i liljen også var menstruasjonsfremmende, god for livmoren. I tillegg kunne stoffet også brukes til å rense huden i ansiktet og fjerne rynker.

LES OGSÅ: Aloe vera-plantens mørke hemmelighet

Kloster

I Europa var liljen et vanlig innslag i klosterhager i middelalderen og kan ha eksistert i klosterhager i Skandinavia. Man vet at planten blomstret i Bergen allerede i 1598, bergenserne hadde fått løken tilsendt fra Holland. Det var den berømte botanikeren Clusius i Leiden som hadde sendt blomsterløk til sin bergenske venn Henrik Høyer.

Herregård

Madonnaliljen var en del av det faste planteinventaret i herregårdshagene i Norge på 1800-tallet. Og om planten først trives kan den også holde seg i hagen lenge. Langs sørlandskysten har botaniker Per Arvid Åsen funnet liljer som har stått i folks hager i over hundre år.

– Det betyr så lenge folk kan huske, sier Åsen.

Liljen kan flytte seg rundt i hagen av seg selv. Den formerer seg nemlig ved å lage sideløker.

LES OGSÅ: Spre blomsterglede i ditt nabolag – her er oppskrift på frøbomber

Dyrk selv

De hvite blomstene folder seg normalt ut i juli og kan dyrkes i Norge, men er ikke av de enkleste plantene å dyrke frem i hagen, forteller Åsen. Han anbefaler at man planter liljen et særlig varmt sted i hagen med god jord.

– Om den trives skyter den opp blomsterstengler og får utrolig mange blomster, som dufter vidunderlig, forteller botanikeren.

Likevel, det er litt jobb. For det er ikke bare mennesker som liker den vakre, hvite liljen. Den er også snegler og liljebillers favoritt.

– Flere ganger i uka bør man plukke av larver, og eventuelle larveegg. Det kan være ekkelt, men man må bare bite tennene sammen. Om man får liljen til å trives er det verdt det, for den er svært pen, sier botanikeren.

Noen steder i Norge kan man være nødt til å flytte planten inn om vinteren.

– Det må man vurdere, men det er ikke ideelt. Her sørpå klarer den å overvintre og den får faktisk en grønn rosett som holder seg gjennom hele vinteren, forteller botanikeren.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje